OverStortinget

Alle trenger vi norsk mat. Jeg vil derfor starte med å takke Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag for en framtidsrettet avtale, som bidrar til at vi kommer til å ha sterk norsk matproduksjon i mange år framover. I regjeringens Plan for Norge er det nettopp trygghet som binder sakene våre sammen, og denne avtalen bidrar til å skape trygghet for våre matprodusenter i Norge og trygghet for oss som er så heldige å kunne spise denne gode maten, og som trenger den hverdag. Derfor er det under Støre-regjeringens tid kun Forsvaret som har hatt en større prosentvis vekst over statsbudsjettene enn vår felles matproduksjon. Opptrappingen i disse inntektsmulighetene til jordbruket gjør det interessant å drive matproduksjon med grunnlag i norske ressurser, jorden vår og beitene våre i hele landet. Denne avtalen følger opp det Stortinget har vedtatt for inntektsutviklingen fram mot 2027, og legger til rette for at jamstilling kan nås. Fasiten får vi når regnskapet er gjort opp for 2027. Dette var det første kulepunktet i Arbeiderpartiets partiprogram for landbruket. Alle i denne salen vet at i krevende budsjettider, enten man lager alternative statsbudsjetter eller forhandler dem fram i fellesskap, er det ingen her som klarer å følge opp alle kulepunktene i sitt partiprogram. Det må prioriteres, og vår prioritering av nettopp matproduksjon er sterkere enn hos noen regjering i nyere tid, med Jonas Gahr Støre som statsminister. I tillegg til folk som er aktiv i næringen i dag, tenker vi på tilveksten. Unge folk som ønsker matproduksjon som yrke i Norge, skal kunne stifte familie og få barn, og de som ønsker det, skal kunne få flere barn. For samfunnet vårt har det kjempestor verdi at det lar seg kombinere å leve et godt familieliv med flere unger, være i arbeid og drive næringsvirksomhet. Jeg er veldig glad for den innsatsen som er lagt ned av tillitsvalgte i faglagene over tid for å løfte opp dette temaet. Det skal også sies at det hadde aldri blitt prioritert uten et godt rød-grønt samarbeid med våre samarbeidspartier i næringskomiteen, som har løftet opp denne saken. Nybakte mødre og fedre skal slippe å gå i fjøset eller sitte på traktoren like etter at man kommer tilbake fra sykehuset som nybakte foreldre. Det er, som representanten Bastholm sa, et stort framskritt. Det er en reform for et familievennlig, likestilt landbruk i Norge vi behandler i dag. Det er viktig i denne saken å huske på at det er, i likhet med mange andre løsninger vi finner sammen til med jordbruket, en prioritering, og det er en betydelig økonomisk prioritering. Men vi ser det som helt riktig, for denne saken har bare positive bieffekter ved at jordbruket får en ordning som ingen andre næringsdrivende i Norge har. Det er også fordi jordbruket er en spesiell næring, der det kreves at man følger opp bl.a. dyr, ikke av og til, men hver dag året rundt. Jeg vil knytte et viktig poeng til debatten om samordning generelt. Arbeiderparti-regjeringen er en tydelig forsvarer av arbeidslinjen i Norge. Det skal gjelde for alle arbeidsfolk og alle næringsdrivende. Og vi mener at saken om svangerskap og fødsel er prinsipielt forskjellig fra sykdom, for ved å lage en ekstra ordning for sykdom, vil man i enkelte tilfeller kunne komme bedre ut ved å bli syk enn ved å drive matproduksjon. Det er ikke det vår arbeidsminister eller regjering fronter for arbeidslinjen. Det er slik faktum er, og derfor er dette et bevisst valg, og det har vi vært tydelige på helt fra start. Så er det, som også leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag sa under presentasjonen, at med denne avtalen begynner vi å skru på noen store knapper. Blant annet er tilgangen til såkorn og såfrø, helt avgjørende for om vi løpende skal kunne produsere mer mat i en urolig verden, der både kriger, kriser og kanskje tørke kan oppstå i flere landbruksland samtidig. Det er jeg veldig glad for at vi nå har startet opp sammen med faglagene. Det er en helt praktisk, konkret og svært viktig sak for Norges totalberedskap.