OverStortinget

Vi i Fremskrittspartiet støtter innstillingen og de nødvendige budsjettmessige oppfølgingene av årets tariffoppgjør i staten. Lønnsoppgjøret er først og fremst et ansvar for partene. Det er ikke Stortingets oppgave å opptre som tariffpart eller å overprøve resultatet av forhandlingene. Derfor registrerer vi også at partene etter mekling er kommet fram til en løsning som alle hovedsammenslutningene har sluttet seg til. Likevel: Selv om vi støtter vedtaket, betyr ikke det at vi deler syn på alle vurderingene som kommer til uttrykk i flertallsmerknader. FrP mener at organisasjonsfrihet, forhandlingsfrihet og avtalefrihet er grunnleggende verdier i norsk arbeidsliv. Derfor er det fullt legitimt at ulike arbeidstakerorganisasjoner kan ha ulike prioriteringer og ulike tariffavtaler. Når enkelte partier nærmest framstiller det som en seier at staten igjen har fått likelydende avtaler, mener vi at de beveger seg farlig nær en politisering av tariffsystemet. Spørsmål om avtalestruktur må avgjøres av partene selv, ikke av Stortinget. Vi har de siste årene sett at ulike organisasjoner har hatt ulike syn på hvordan lønnsmidlene bør fordeles. Noen har ønsket større sentrale tillegg, andre har ønsket seg større lokale lønnsdannelser. Begge syn er legitime. For staten handler dette om evnen til å rekruttere og beholde kompetanse. Gjennom flere år har vi sett diskusjoner om hvordan staten skal klare å konkurrere om jurister, IT-spesialister, ingeniører og annen høyt kvalifisert arbeidskraft. Da er det ikke gitt at én modell passer for alle. Derfor er det positivt at partene selv skal fortsette arbeidet med å vurdere avtalestrukturen, gjennom en partssammensatt arbeidsgruppe. Det er nettopp sånn den norske modellen skal fungere – ikke gjennom politiske vedtak fra denne salen, men gjennom forhandlinger mellom partene. Fremskrittspartiet kommer derfor til å støtte innstillingen, samtidig som vi står fast ved at framtidens avtalestruktur må avgjøres av arbeidslivets parter, ikke av politikere som ønsker å detaljstyre lønnsdannelsen i staten.