OverStortinget

I dag når vi et mål som har ligget der i nesten 100 år. Jamstilling har vært et viktig prinsipp i norsk landbrukspolitikk helt siden kriseforliket på 1930-tallet. Tanken har vært enkel: De som produserer maten vår, skal ha mulighet til en inntektsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. Nå legger vi til rette for det, og det skjer på Arbeiderpartiets vakt. I dag diskuterer vi egentlig hva slags Norge vi vil ha. I dette spørsmålet går kanskje et av de største skillene i norsk politikk. Jeg er glad for at Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og KrF står i hop om noe grunnleggende: at Norge trenger et landbruk og levende lokalsamfunn i hele landet, at matproduksjon er for viktig til å overlates til markedskreftene alene, og at norsk matproduksjon også er vårt beste forsvar i en urolig tid. Etter å ha hørt innleggene fra Høyre og Fremskrittspartiet, sitter jeg igjen med en følelse av at de beskriver et helt annet landbruk enn det jeg møter rundt om i landet. Når en hører kritikken av årets oppgjør, kan en nesten få inntrykk av at utfordringen er at gårdbrukeren har fått for mye, at vi har satset for mye på norsk matproduksjon, og at vi har gjort for mye for å redusere inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Det er spesielt interessant å høre FrPs stemmer i jordbruksdebatten. I hele vår har partiet forsøkt å framstå som landbrukets fremste forsvarere. Senest i den såkalte løksaken var engasjementet stort, men når vi behandler den avtalen som faktisk legger grunnlaget for gårdbrukerens økonomi og framtidsmuligheter, stemmer partiet imot. Det er forskjell på å engasjere seg i enkeltsaker og ta ansvar for helheten. I replikkordskiftet kom det påstander fra Høyre om at Arbeiderpartiet også har stemt mot en framforhandlet avtale. Det må jeg korrigere. I både 2014 og 2017 stemte Arbeiderpartiet mot, det er riktig, men da var det jo brudd, og det er en helt annen situasjon. Arbeiderpartiet ønsker et Norge med levende lokalsamfunn over hele landet. Da må vi ha en jordbrukspolitikk som er tilpasset det landet vi lever i. Jeg vil rette en stor takk til faglagene, som har gjort en god jobb, og takk til alle partiene som sier ja til denne historiske avtalen.