OverStortinget

Dette er en god dag. Jeg har lyst til å gratulere partene med jordbruksavtalen. Det er faktisk en historisk god avtale, og det er viktig. Jeg skal snakke litt om beredskap, og jeg tenker at det er litt av hovedlinjen i denne avtalen. Norge er farlig avhengig av at verdenshandelen fungerer. Så lenge alt går normalt, får vi mat, men når kriser oppstår, blir situasjonen raskt krevende. Det kan være krig, det kan være klimaendringer, det kan være handelskonflikter – med andre ord alt vi opplever i dag. Realiteten er at under halvparten av den maten vi spiser i Norge i dag, blir laget her. Vi er et av de industrilandene med lavest selvforsyning, og det er vi nødt til å gjøre noe med. Debatten om matsikkerhet preges av to hovedsyn. Det ene er en føre-var-tilnærming, som tar til orde for å styrke matberedskap og selvforsyning. Det andre kan oppsummeres som at det ordner seg, markedet fikser. Arbeiderpartiet mener at vi må velge en føre-var-linje. Vi kan ikke lene oss på en forestilling om at det ordner seg så lenge markedet styrer, som Høyre og FrP tar til orde for. Vi må styrke norsk matproduksjon i hele landet. Det er et levende landbruk over hele Norge som er vår viktigste beredskap, og det forutsetter at vi har en landbrukspolitikk som tar dette på alvor. Derfor er det viktig at årets avtale faktisk prioriterer økt selvforsyning og økte inntektsmuligheter for bonden. Regjeringen har satt beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt, og det vises. Bevilgningene til jordbruket har økt mye under Støre-regjeringen. Det er et krafttak for trygg mat i urolige tider. Fremskrittspartiet og Høyre vil ha mindre statlige overføringer, mer marked, mer effektivisering og svekket importvern i landbruket. De vil altså ha en helt annen retning i landbrukspolitikken enn det flertallet i denne salen heldigvis vil gå for. Her mener jeg at FrP og Høyre ikke tar innover seg at matberedskap er en grunnleggende del av den sivile beredskapen. Det er den løpende lokale matproduksjonen i hele landet som gir reell trygghet. En beredskap basert på import og noen få store sentraliserte enheter vil bli sårbart. I en krise kommer de ikke springende og sier at de kommer med maten til oss i Norge, da passer folk på seg selv. Vi kan ikke spise olje, vi må kunne produsere maten vår selv, også når krisen rammer. Derfor er et sterkt jordbruksoppgjør en investering i både norsk matproduksjon, norsk beredskap og fellesskapets trygghet.