OverStortinget

Riksrevisjonens undersøkelse av PST er alvorlig lesning. Deres undersøkelse dreier seg om årene 2019 til 2024, altså tre år av Solberg-regjeringens regjeringstid og tre år av Støre-regjeringens regjeringstid. La det være helt klart: Arbeiderpartiet slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger. Det er avgjørende – med økende terrortrussel og økende etterretningstrussel mot Norge – at PST fungerer og kan håndtere alvorlige trusler mot landets sikkerhet. Derfor må vi lære av Riksrevisjonens undersøkelse, og derfor må vi handle. En rekke tiltak er gjennomført for å styrke PST, og flere tiltak må gjennomføres – fordi trusselbildet krever det. Jeg vil tro at mye av debatten i dag vil dreie seg om de tre kritikkforslagene som er fremmet – eller daddelforslag, som det også kalles. I Dagsnytt 18 i NRK forrige torsdag hevdet lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen, Per-Willy Amundsen, at det er helt naturlig at når Riksrevisjonen bruker «sterkt kritikkverdig», følger også kontroll og konstitusjonskomiteen det opp med forslag til kritikkvedtak, og at det har skjedd ved alle anledninger tidligere – det har skjedd ved alle anledninger tidligere, sa han i Dagsnytt 18. Det stemmer rett og slett ikke. I innstillinga fra kontrollkomiteen skriver flertallet, og her er faktisk også Høyre med, at «utover 2000-tallet har Stortinget behandlet en rekke forslag til kritikkvedtak som har inneholdt formuleringer om at den aktuelle statsråden eller regjeringen har opptrådt ‘kritikkverdig’ eller ‘sterkt kritikkverdig’». Igjen: Det stemmer rett og slett ikke. «Sterkt kritikkverdig» er Riksrevisjonens sterkeste kritikk. Dette ble lagt om i 2022. Før det het sterkeste kritikk fra Riksrevisjonen «svært alvorlig». Av undersøkelsene Riksrevisjonen har lagt fram de siste ti årene, og det er mange, er det tolv undersøkelser som har konkludert med det sterkeste kritikknivået, altså «svært alvorlig» fram til 2022 og «sterkt kritikkverdig» etter 2022 – tolv undersøkelser, og disse opplysningene får en enkelt hos Riksrevisjonen. Av disse tolv undersøkelsene er det bare i saken om politiets og Forsvarets objektsikring at det har ført til kritikkvedtak de siste ti årene, før altså nå i denne saken. Det komitéleder Amundsen påstår – at det er vedtatt kritikkvedtak ved alle anledninger tidligere når Riksrevisjonen har kommet med den sterkeste kritikken – stemmer altså overhodet ikke. Det er selvsagt stortingsflertallets privilegium å vedta den kritikken de mener er nødvendig, til både nåværende og tidligere statsråder og regjeringer, men slike kritikkvedtak bygger altså på rent subjektive, politiske vurderinger. Fra Arbeiderpartiets side slutter vi oss til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger – i merknader i komitéinnstillingen, slik det er vanlig å gjøre i slike saker. Riksrevisjonens undersøkelse hadde et svært alvorlig innhold. Derfor må vi lære av den, og derfor har regjeringen styrket PST betraktelig – og vi må fortsette å styrke PST med det alvorlige trusselbildet vi nå ser. La meg avslutte med noe av det PST-sjef Beate Gangås sa i den åpne høringa som kontrollkomiteen gjennomførte 6. mars: «La meg starte med å slå fast at PST har blitt styrket, særlig de siste årene. Vi har både fått økte budsjettrammer, vi har blitt flere ansatte, og vi har blitt bedre stilt når det gjelder teknologi. Det har også kommet noen etterlengtede og viktige endringer i lovverket.» Det er et politisk ansvar å videreføre satsingen på PST. Derfor er jeg glad for et det er full tilslutning til forslaget Arbeiderpartiet lanserte – forslag til vedtak I i innstillingen – om at regjeringen skal sørge for at PST er riktig dimensjonert når det gjelder organisering, styring og rammevilkår for å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon.