OverStortinget

La det ikke være noen tvil: Regjeringen har ansvaret for PST, på samme måte som regjeringen har ansvaret for politiet. Regjeringen har også ansvaret for Forsvaret, herunder E-tjenesten. Slik er det i vårt system, at regjeringen som utøvende myndighet har ansvaret for de virksomheter og etater som sorterer under den. Men det er ikke det samme som enkelte her i debatten har hevdet, at Stortinget ikke har vært kjent med situasjonen i PST. Den mye omtalte områdegjennomgangen i PST har flere vært inne på. Den var det diskusjoner om. Stortinget ønsket den – og ja, det var en diskusjon fram og tilbake. Den ble sendt til Stortinget med alt dens innhold, og i 2024, det er ikke veldig lenge siden, konkluderte kontroll- og konstitusjonskomiteen med at det ikke var grunnlag for å gå videre med den. Til komitéleder Peter Frølich: Det finnes en rekke sitater på det. Men det var altså kontrollkomiteen som konkluderte med at det ikke var grunnlag for å gå videre med den. Som jeg sa i mitt første innlegg: De siste ti årene er det tolv av undersøkelsene fra Riksrevisjonen som har konkludert med det sterkeste kritikknivået, og det er kun den om objektsikring som har ført til kritikkvedtak, daddelvedtak, i Stortinget, før nå PST-saken, eventuelt. Det vanlige er at kontroll- og konstitusjonskomiteen i merknads form slutter seg til Riksrevisjonens konklusjoner, vurderinger og anbefalinger. Det er den vanlige måten å gjøre det på. Så det er en subjektiv politisk vurdering som ligger til grunn om en skal rette kritikken i merknader i kontrollkomiteen eller i vedtak i Stortinget. Det er ikke noe galt i å fatte den typen vedtak. Stortinget driver med politikk; det er en politisk vurdering. Hva ellers skal Stortinget drive med? Parlamentarisk kontroll er politikk; Stortinget er ikke en domstol. At komitélederen prater om at vi ikke skal blande politikk inn i dette, blir ganske så hult. Enkelte var jo ute med sitt syn i saken lenge før kontrollkomiteen var i nærheten av å konkludere. Kristelig Folkeparti var ute i offentligheten med at de skulle ha kritikkvedtak mot Emilie Mehl lenge før komiteen var i nærheten av å konkludere – og når sant skal sies: Komitélederen hadde nok ganske sikkert også bestemt seg for det. Takk for debatten. Nå må vi videre.