OverStortinget

Jeg vil starte med å takke saksordfører for godt arbeid, og ikke minst alle dem som har jobbet hele våren for å komme fram til en veldig god avtale. Årets jordbruksoppgjør er et historisk oppgjør for å øke matproduksjonen, og for å skape framtidstro og trygghet i norsk landbruk. Avtalen mellom staten, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har en samlet ramme på 3,66 mrd. kr. Den legger til rette for økte inntektsmuligheter på om lag 91 000 kr per årsverk for 2027 og følger dermed opp Stortingets mål om at jordbruket skal ha en inntektsutvikling på lik linje med andre grupper i samfunnet. Dette er viktig, for dersom vi ønsker økt selvforsyning, høyere matberedskap og matproduksjon over hele landet, må vi også sørge for at det er folk som ønsker å være bønder i framtiden, og at de har mulighet til å hente ut en rimelig inntekt av arbeidet sitt. Verden rundt oss har blitt urolig. Derfor er det viktig at denne avtalen prioriterer produksjoner som bidrar til økt selvforsyning basert på norske ressurser. Korn, planteproduksjon, grøntsektoren og norsk fôrproduksjon er avgjørende dersom vi skal nå Stortingets mål om å øke selvforsyningsgraden. Dette er ikke bare landbrukspolitikk – dette er beredskapspolitikk. Vi har et ansvar for å sørge for at også neste generasjon ønsker å satse på jordbruket og norsk matproduksjon. Derfor er jeg spesielt glad for at årets avtale inneholder viktige forbedringer i velferdsordningene. Fjerningen av samordningen mellom svangerskapspenger og tilskudd til avløsning ved svangerskap og fødsel har vært en viktig kampsak for næringen over lang tid. Nå blir det gjennomført. Det gjør det lettere å leie inn arbeidskraft på gården når man får barn, og dermed lettere å kombinere familieliv og gårdsdrift. Sammen med styrkede vikar- og avløserordninger sender det et viktig signal til unge bønder om at det skal være mulig å få barn og en framtid på gården. Rekrutteringen handler ikke bare om økonomi, den handler også om livskvalitet og trygghet i hverdagen. Avtalen legger også til rette for investeringer i framtidens landbruk. Mange gårdsbruk står foran store investeringer knyttet til modernisering, dyrevelferd og ny teknologi. Derfor er det viktig at investeringsmidlene styrkes. Det kan også bidra til aktivitet i andre næringer, som byggenæringen, samtidig som vi utvikler og omstiller gårdsbrukene til økt matproduksjon i årene som kommer. Når vi ser utviklingen over tid, er det også verdt å minne på hvor langt vi har kommet. Fra 2021 og fram til budsjettet for 2026 har overføringene til jordbruket over statsbudsjettet økt med 97 pst. Alle utfordringene er fortsatt ikke løst, men det viser at Stortingets vedtak om inntektsopptrapping faktisk følges opp i praktisk politikk. Det er viktig å understreke at det vi behandler her i dag, er en avtale som partene har forhandlet fram. Begge jordbruksorganisasjonene står bak resultatet. Både Bondelaget og Småbrukarlaget mener avtalen er et viktig skritt i videre arbeid med å styrke norsk matproduksjon og sikre inntektsutviklingen i næringen. Det kom også tydelig fram under den åpne høringen vi hadde i komiteen. Derfor er det for meg vanskelig å forstå at Høyre og FrP igjen velger å stemme mot avtalen. Samtidig som de snakker varmt om behovet for å stimulere til vekst og økt selvforsyning, velger de å stemme mot en avtale som nettopp styrker produksjonen, investeringene og rekrutteringen til norsk landbruk. Samtidig som de i andre saker etterlyser framtidstro i distriktene, stemmer de mot en avtale som bidrar til arbeidsplasser og bosetting i hele landet, ikke bare i landbruket, men også i næringsmiddelindustrien og andre berørte næringer. Arbeiderpartiet har stor tro på at det nettopp er den norske modellen og forhandlingsinstituttet som best kan sørge for at vi produserer mer av maten vi spiser i Norge – at vi styrker selvforsyningen, gir unge tro på en framtid i næringen og sørger for en landbrukspolitikk som tar hele landet i bruk. Derfor er Arbeiderpartiet veldig stolte av å kunne stemme for årets jordbruksavtale.