OverStortinget

Hvis man er stortingsrepresentant, må man iallfall selv være klar over konsekvensene av sin egen politikk. Det er det som gjør meg litt forundret når jeg hører f.eks. FrP snakke, at de later som at det vil gi økt matproduksjon. Jeg kjenner mange FrP-ere og vet at de er ganske oppegående, og de vet at det motsatte vil skje, for med Fremskrittspartiets landbrukspolitikk vil jo det å produsere mat i Finnmark bli ulønnsomt. Det er en ærlig sak å mene at det er klokt. Senterpartiet mener det er grunnleggende uklokt. Hvem vil tape mest på Fremskrittspartiet og Høyres ønske i tollpolitikken? Jo, de største produsentene, de som har mest gjeld, de aller mest sårbare. Våren 2022 vedtok Fremskrittspartiet på sitt landsmøte tollfrihet for alle varer fra Ukraina, og Høyre støttet opp det de kunne. Hadde det skjedd, hvem ville det ha rammet hardest? Det er ikke de i REKO-ringen, men det er de store volumprodusentene, de som driver med kylling, melk, gris. Det ville blitt helt krise for dem, men det gjorde de som et stunt der og da, og som kunne slått beina under veldig mange store matprodusenter. Det gjorde Høyre da, sammen med FrP, og det holdt på å bli flertall i Stortinget. Så er det diskusjonen om perioden med Erna Solberg: Hva var det som reelt sett skjedde, hvis man er i det lune hjørnet? Jo, det var at KrF inngikk en samarbeidsavtale med Høyre, FrP og Venstre i 2013, en firepartiavtale, der KrF fikk inn bærebjelkene i landbrukspolitikken. Det var ekstremt viktig for norsk landbruk at man klarte å opprettholde bærebjelkene da, og at man fortsatt hadde en jordbruksavtale på våren. Det var ikke på grunn av Høyre og FrP, det var på tross av dem, og det var KrF som fikk det inn – heldigvis. Spesielt når du har en fiendtlig innstilt regjering, er det viktig å ha jordbruksavtalene på våren, for da har du altså en egen debatt i Stortinget, og det er ikke en del av statsbudsjettet. Det er jo det som nå ligger inne i avtalen fra FrP, at en ønsker at det skal bli en del av statsbudsjettet. Da får landbruket mindre oppmerksomhet, og det blir vanskeligere å mobilisere og vanskeligere å beskytte disse grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk. Derfor var det ære være KrF at de klarte å få til det i den perioden, og det ble en evig forsvarskamp i åtte år – og etterpå en sterk opptrapping. Derfor bør jo Erlend Larsen, som nå representerer Høyre, ringe til Svein Flåtten, som var landbrukspolitisk talsmann for Høyre på det tidspunktet. Da respekterte man inngåtte avtaler, og man salderte ikke statsbudsjettet med en avtale mellom staten og en næring, noe man heller ikke gjør på noen andre området. Derfor er det mye mer bekymringsfullt for oss som er for norsk matproduksjon nå, fordi både FrP og Høyre er på det samme sporet – kutte bærebjelkene på tollvern, på støtte, på konsesjonslov, på samvirkets rolle – i en tid der det er viktigere enn noen gang å produsere mer mat og ha mer mattrygghet, ikke mindre mattrygghet.