OverStortinget

Takk til presidenten for en veldig enkel overgang tilbake til temaet. Vi får ro oss tilbake til jordbruksoppgjøret. Norsk landbruk skal gi oss god matberedskap og samtidig bidra til å bremse klima- og naturkrisen. Årets jordbruksoppgjør er en klar forbedring for klimaet, for naturen og for Oslofjorden spesielt, men vi trenger at framtidige oppgjør tydeligere prioriterer både systemiske endringer og enkelttiltak som reduserer utslipp gjennom god agronomi, ressursutnyttelse, mindre kjøring og transport, styrket karbonlagring i jorda og mer sirkulære matsystemer, i tillegg til ny klimateknologi. Vi kan ikke tenke at det er avl eller tilsetning i dyrefôret som er hovedgrepet for å få ned utslippene, selv om det kan supplere positivt når det gjøres riktig. Dessverre viste Riksrevisjonen i sin undersøkelse nylig at det ikke er sannsynlig at målet i jordbrukets klimaavtale nås, og at oppfølgingen har manglet strategi, ansvarsfordeling og virkemidler som står i forhold til ambisjonene. Problemet er altså politisk, ikke hos bøndene. Dette er alvorlig. Økologisk agronomi er et eksempel på systemiske grep for klima og natur vi må styrke. Det er bra med økt pristilskudd til økologisk grønt og melk og styrking av økonomien til økologiske kornbønder, men det skulle også bare mangle når Stortinget har vedtatt mål om at 10 pst. av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og at det skal stimuleres til økt omsetning og etterspørsel etter økologisk. Jeg har en klar oppfordring til både regjeringen og faglagene, selvfølgelig med respekt for at det er tøffe prioriteringer alle skal gjøre: Innsatsen for økologisk må styrkes kraftig framover! Det er nå krafttaket for økologisk må komme. Forbrukerne er klare, etterspørselen øker. Nå må politikerne og faglagene stille opp og ikke svekke tilliten til leveransene, sånn at butikkene og forbrukerne gir opp igjen. Økologisk agronomi bevarer insekter, fugler og annet naturmangfold vi er avhengig av. Det bygger kunnskap om jordhelse og hvordan vi kan klare oss uten importert gjødsel og dyre sprøytemidler. Ikke bare som spydspiss og kunnskapsbank, men også i seg selv bidrar økologisk matproduksjon til viktig matberedskap i en urolig verden med stadig nye handelsbarrierer, høye energipriser og råvarepriser og økende klimaendringer. Miljøpartiet De Grønne er glad for at vi sammen med partiene vi har forhandlet om budsjett med, har fått til økning i bevilgningene til Økologisk Norge, Norsk senter for økologisk landbruk og Bondens marked i revidert nasjonalbudsjett. Den viktigste barrieren for mange av de bøndene som skal gå over til økologisk, er risiko, og derfor må vi også ta i bruk offentlige anskaffelser.