OverStortinget

Under Stortingets debatt om drivstoffavgiftene før påske var Arbeiderpartiet tydelig i sin motstand mot å kutte avgiftene. Arbeiderpartiets Tuva Moflag ville heller invitere Stortinget «til å be regjeringen i det reviderte budsjettet komme tilbake med konkrete tiltak som kan avhjelpe situasjonen med de høye levekostnadene for folk». Det ble til og med vist til «kraftfulle tiltak», men det kom ingen tiltak fra regjeringen i revidert budsjett, og etter forhandlingene på rød-grønn side er det fastsatt at prisene på drivstoff vil øke markant fra 1. september i år. Senterpartiet har ikke brukt sin forhandlingsmakt til å forlenge avgiftsfritaket på bensin og diesel. Det er synd for norske husholdninger og for norske bedrifter. I tillegg innføres og varsles nye avgifter på yrkesbiler, på t-skjorter, på elektronikk og på hvitevarer. Fremskrittspartiet foreslår å forlenge avgiftsfritaket ut året og halvere CO2-avgiften på alt drivstoff i samme periode for å sikre lavere priser og lavere kostnader for norsk næringsliv. I tillegg foreslår vi å halvere matmomsen fra 1. september. Sverige gjorde det 1. april, og den danske regjeringen har signalisert at det samme skal skje i Danmark. Men det vil ikke det rød-grønne flertallet i Norge, til tross for svært høy prisstigning på matvarer og til tross for at det er det beste tiltaket for å hjelpe dem som har dårligst økonomi. Mat og energi er basisvarer som alle trenger, uansett om man er fattig eller rik. Minstepensjonistene får også et løft på 10 000 kr fra 1. mai i vårt alternative budsjett. Bekymring for privatøkonomien øker kraftig blant nordmenn viser sommerundersøkelsen til SpareBank 1. Grunnen er høy rente som fortsatt er på vei opp, samtidig som prisveksten holder seg oppe, særlig på mat. Mange familier opplever at pengene ikke strekker til. Snart er det bare Regjeringen som mener at nu går alt så meget bedre. Fremskrittspartiet mener at folk må få beholde mer av sine egne penger. Det gir større økonomisk handlefrihet for familiene. I rød-grønt budsjettforlik øker pengebruken med 5 mrd. kr. Det er bra at minstepensjonen øker, og det er ikke et stort problem isolert sett at bruken av oljepenger øker med 5 mrd. kr, men det er et problem at hele beløpet uavkortet går til å øke budsjettets utgiftsside og ikke til å redusere skatter og avgifter. Denne utviklingen må snus. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å flytte penger fra byråkrati, bistand, klimaordninger og ulike subsidier og støtteordninger til forsvar, helse, eldreomsorg, trygghet, samferdsel og lavere skatter og avgifter. Samtidig bruker vi mindre oljepenger fordi vi mener det er mulig å prioritere bedre uten å bruke mer – akkurat det samme som vanlige folk nå må gjøre i sin privatøkonomi. Nå i juni har Riksrevisjonen presentert tre svært interessante rapporter – en om kritiske mangler innen eldreomsorgen, en annen som viser at hver tredje elev som går ut av grunnskolen, ikke har tilstrekkelige ferdigheter i lesing og regning for å kunne fungere godt i samfunnet, og en tredje som i realiteten dreier seg om sløsing med skattebetalernes penger, fordi store deler av offentlig virksomhet mangler motivasjon og insentiver til å foreslå innsparinger, og at departementene mangler systematisk informasjon om ressursene i det offentlige utnyttes effektivt. Siden regjeringsskiftet i 2021 har offentlige utgifter økt med 700 mrd. kr nominelt, eller 400 mrd. kr i faste kroner. Likevel avdekkes det fortsatt store mangler innen det vi definerer som statens eller det offentliges kjerneoppgaver – fra Riksrevisjonen, og nå sist fra OECD som også uttrykker bekymring for de dårlige skoleresultatene i Norge. Samtidig som vi har enorm utgiftsvekst, blir altså resultatene dårligere. At Norge tilsynelatende har lav arbeidsledighet, er veldig bra, men det totale utenforskapet, inkludert mennesker på sykelønn, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, er svært høyt, spesielt blant unge mennesker under 30 år. Dette er mennesker vi trenger i arbeid. Det er avgjørende både for den enkelte og for bærekraften i velferdssamfunnet. Fremskrittspartiet ønsker derfor en politikk som stimulerer til arbeid, verdiskaping og deltakelse, ikke en politikk som gjør flere avhengig av offentlige ytelser. I de fleste nordeuropeiske land har utenforskapet falt de siste årene, men ikke i Norge. Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i alle de sakene som Stortinget nå behandler.