OverStortinget

De fem partiene som før valget sa de ønsket Jonas Gahr Støre som statsminister, er blitt enige om revidert nasjonalbudsjett. Det er bra for norsk økonomi, og det bidrar til stabilitet her hjemme. Det er spesielt viktig i en tid med uvanlig mye usikkerhet og utrygghet i verden rundt oss. Krigen i Ukraina fortsetter. Konfliktene i Midtøsten har ført til at tilgangen har gått ned og prisene gått opp på energi og mange andre viktige varer. I landene rundt oss har inflasjonen gått markert opp de siste ukene. Alt dette slår inn i norsk økonomi. Heldigvis er Norges utgangspunkt godt. Vi har høy sysselsetting, et næringsliv som investerer for framtiden, og lønningene vokser mer enn prisene, slik at folk får økt kjøpekraft. Det reviderte nasjonalbudsjettet bidrar til å bevare Norges gode utgangspunkt i møte med en urolig verden. Et overordnet mål for det reviderte budsjettet er å trygge folks hverdagsøkonomi. Det gjør vi ved å finansiere og øke bevilgningene til ulike tiltak som ble vedtatt i budsjettet i fjor høst. Det gjelder bl.a. 10 mrd. kr ekstra til norgespris og andre strømstøtteordninger. Barnehageprisene er redusert og barnetrygden er satt opp, slik at én barnetrygd nå nesten er nok til å betale for to barnehageplasser. Skatten på inntekt er satt ned, spesielt for dem med lave inntekter. I revidert budsjett forsterkes innsatsen for å trygge folks økonomi. Minstepensjonene økes med 8 000 kr, i tillegg til de 13 000 kronene som allerede var lagt inn i det reviderte budsjettet. Samlet betyr dette at minstepensjonen for en enslig økes med 21 000 kr i år. Prisen på månedskort ble satt ned med 100 kr i fjor høst. Nå reduseres prisen med ytterligere 160 kr ut året. Slik er det mange eksempler i dette reviderte budsjettet som handler om å styrke folks hverdagsøkonomi, men det viktigste vi gjør for å trygge folks hverdagsøkonomi, er å holde orden i Norges økonomi. Ansvarlig pengebruk, forenkling for bedriftene og tiltak for økt produktivitet bidrar til vekst og til å unngå for stort press i norsk økonomi. På den måten kan vi fortsette å skape og dele her i landet. Mer enn hver fjerde krone i det reviderte budsjettet kommer fra avkastningen av oljefondet. Det viser at fondet kommer hele det norske folket til gode, som jo er hensikten med fondet, men det viser også at vi er sårbare for fall i verdens verdipapirmarkeder. Ingen kan spå hvordan disse markedene vil utvikle seg i tiden framover. Det vi vet, er at de er usikre, og vi må føre en politikk som tåler at fondsverdien svinger og går ned. Som vist i en analyse i revidert nasjonalbudsjett kan en reprise av 1970-tallets fall i aksjemarkedene gi et kraftig og varig fall i verdien av oljefondet. Det vil innebære enten betydelige kutt i offentlige utgifter, store skatteøkninger – eller at vi må begynne å bruke av selve fondskapitalen. Det siste kan føre til at fondet raskt bygges ned og ikke lenger er et fond for framtidige generasjoner, slik vi ønsker at det skal være. Holder vi imidlertid igjen på pengebruken når fondet vokser kraftig, vil det bli mindre smertefullt når markedene faller. I budsjettenigheten gjør vi nettopp dette – holder igjen på pengebruken. I flere år har vi holdt uttaket fra oljefondet godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. For i år anslås uttaket å utgjøre 2,7 pst. av fondets verdi. Det er den samme uttaksprosenten som regjeringens budsjettforslag, og bruken av fondsmidler er uendret sammenlignet med budsjettet som Stortinget vedtok i desember. Dette sikrer en buffer dersom fondet skulle falle i verdi, og det gjør oss mindre utsatt for å måtte foreta smertefulle tilpasninger i finanspolitikken. Det trygger norsk økonomi, og det trygger dermed også folks økonomi.