OverStortinget

Revidert nasjonalbudsjett skal i utgangspunktet være en teknisk oppdatering, en justering basert på nye tall. Årets revidering viser dessverre noe mer: et budsjett uten tydelig retning. Tallene taler for seg. Staten får kraftig økte inntekter og mer i utbytte. Likevel øker utgiftene mer, med om lag 16 mrd. kr. Budsjettimpulsen ligger på 0,9 – et høyt nivå som bidrar til å holde presset i økonomien oppe. Når forliket kommer, er løsningen igjen den samme: mer oljepenger, nesten 5 mrd. kr ekstra. Dette er ikke ansvarlig prioritering. Det er en utvikling der svaret hver gang blir mer penger. Konsekvensene merkes ikke først i budsjettdokumentene – de merkes hjemme hos folk, for høy pengebruk bidrar til høyere rente. Vanlige familier med boliglån betaler prisen. Mange har fått titusenvis av kroner mer i årlige renteutgifter på få år. Regjeringen lovet lavere rente. Det løftet er ikke innfridd. Vi hørte i SVs innlegg i stad – jeg er også veldig glad i fotballterminologi – at det var snakk om hat trick og å skåre tre mål. De tre målene kan fort bli tre selvmål, med tre rentehevinger i løpet av året. Det blir spennende å se. Det blir sagt at dette bare er en teknisk revisjon, men vi vet at revidert budsjett kan brukes til politiske prioriteringer – når en vil. Det er nettopp det som mangler: viljen til å prioritere. Norge er mulighetenes land, bygget på naturressurser og sterke verdier som frihet, menneskeverd og nestekjærlighet, men vi står også i reelle utfordringer. Staten eser ut, mens familier og bedrifter opplever økte kostnader. Elevene går lenger på skole enn noen gang, mens læringen faller. Sykefraværet er høyt, og altfor mange står utenfor arbeidslivet. Regjeringens svar er en større stat og høyere pengebruk, i stedet for å styrke selve grunnlaget for velferden. De styrer mot et slags motorhavari, der det fylles på mer drivstoff uten å gjøre nødvendig vedlikehold. KrF mener Norge trenger en annen kurs. Det første er familien. Familien er samfunnets grunnenhet. Likevel har vi lave fødselstall og familier som sliter økonomisk. KrF vil gi mer valgfrihet og trygghet. Vi foreslår foreldrepenger på minst 3 G også for studenter og unge foreldre. Vi vil gi skattefradrag per barn – 50 000 kr for første og andre barn, og 100 000 kr for det tredje og fjerde. Vi vil også øke barnetrygden til 2 250 kr i måneden. Det vil bidra til å løfte tusenvis av barn ut av fattigdom. Det andre er skole. Altfor mange barn lærer ikke det de skal. Lange skoledager har ikke gitt bedre resultater – tvert imot. KrF vil ha en mer kunnskapsfokusert skole: kortere skoledag på nivå med Finland, høyere lærerlønn, mer tid til oppfølging av hver elev og flere trykte lærebøker. Kvalitet i skolen handler om dyktige lærere med tid til elevene, ikke flest mulig timer. Det tredje er verdiskaping. Norsk næringsliv opplever høy skatt, usikkerhet og press. Flere eiere flytter ut. Det svekker investeringer og arbeidsplasser. KrF vil redusere formuesskatten på arbeidende kapital og gjøre skattesystemet mer forutsigbart. Vi vil styrke norsk eierskap, ikke jage det ut. Det fjerde er arbeid. 700 000 mennesker i Norge står utenfor arbeidslivet. Det er hver femte person mellom 20 og 66 år Det er altfor mange. KrF vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe, særlig for unge – med et eget arbeidsfradrag. Vi vil også styrke insentivene for å få sykmeldte tilbake i arbeid. Det femte er trygghet. Gjengkriminaliteten vokser. Da trengs konkrete tiltak – flere politifolk og større kapasitet, ikke bare bekymring. KrF viser at det er mulig å velge annerledes. I vårt alternative opplegg bruker vi rundt 12 mrd. kr mindre – ikke fordi vi vil gjøre mindre, men fordi vi vil prioritere bedre. Vi vil dempe presset i økonomien, vi vil gi lavere kostnadsvekst for folk og styrke det som virkelig betyr noe: familien, skolen og verdiskapingen. Til syvende og sist handler dette om tillit: tillit til at politikerne evner å prioritere – ikke bare bruke mer. Norge trenger en ny kurs: en kurs med tydeligere prioriteringer, bedre bruk av pengene og et sterkere fokus på mennesker og familier. Det er ikke størrelsen på budsjettet som avgjør – det er valgene vi gjør. Med det løfter jeg de løse forslagene KrF har fremmet, samt vårt alternative opplegg.