OverStortinget

I dag gjør Stortinget et historisk løft for minstepensjonistene i Norge. Vi øker minste pensjonsnivå i forliket om dette reviderte budsjettet med 8 000 kr, for både enslige, gifte og samboende minstepensjonister. Det er trippelt historisk. Det er første gang man øker minstepensjonene så mye som dette, det er første gang man øker minstepensjonene i et revidert nasjonalbudsjett i det hele tatt, og det er første gang man øker minstepensjonene like mye for alle minstepensjonister, uavhengig av sivil status. Dette er det viktigste og største gjennomslaget Rødt har fått i disse forhandlingene. Vi mener det merkes for norske minstepensjonister at Rødt er med og har en hånd på rattet i denne stortingsperioden. Det har vært underlig å lese partiet Høyres reaksjon på dette løftet for noen av Norges aller fattigste pensjonister. De synes dette er uforutsigbart, hopp-og-sprett-politikk, det var helst ikke nå økningen i minstepensjonene skulle ha kommet, det måtte vi ha tenkt på en eller annen annen gang. Jeg tror ikke det er en eneste minstepensjonist som ikke setter pris på denne uforutsigbarheten som skjer her i dag. Jeg tror denne uforutsigbare økningen på 8 000 kr kommer veldig godt med for alle som får den. Den hopp-og-sprett-politikken tror jeg blir godt tatt imot. Det ser vi allerede. Pensjonistforbundet annonserte på forsiden av Dagbladet i forgårs at dette er et tillegg som vil merkes i økonomien til veldig mange minstepensjonister. Et sentralt prinsipp for Rødt når vi forhandler om både statsbudsjett og revidert nasjonalbudsjett, har vi fra kirkefaderen Augustin. Hans leveregel er at man skal vise fasthet i det sentrale, frihet i det perifere og kjærlighet i alt. Det siste der, med kjærligheten, er alltid litt vanskelig, men hovedpoenget for oss har vært å vise fasthet om det som betyr aller mest for oss. For Rødt er det at de gruppene som har dårligst økonomi, skal komme bedre ut når vi er med på å bestemme. Det er fremdeles lang vei igjen å gå. De minste ytelsene i velferdsstaten ligger under det vi har av fattigdomsgrenser – det være seg minste uføretrygd og for så vidt fremdeles minstepensjon – men vi tar et steg av gangen. I statsbudsjettet i fjor økte vi fribeløpet for uføre til 1 G, denne gangen økter vi minstepensjonene med historiske 8 000 kr. Rom ble ikke bygget på en dag, og Rødt fikk dessverre bare 5,3 pst. i valget som var, men vi er med og setter vårt preg på den retningen vi har i Norge. Det er en rekke andre gode ting det går an å nevne. I fjor høst ble det sneket inn et lite kutt for gifte og samboende uføre, som fikk sin minstesats kuttet med 6 500 kr. Det kuttet blir reversert. De taper ikke en krone på det. Vi har stoppet alle planer som måtte ha fantes om å privatisere togvedlikeholdsselskapet Mantena. Det er en kraftfull satsing på bygg og anlegg, en utvidelse av lånerammen i Husbanken med 2 mrd. kr og en pakke til fylkesveier på 1 mrd. kr. Vi får billigere månedskort for alle i hele landet, med 160 kr, i tillegg til en styrket bemanning i barnehagen. Jeg kunne for så vidt ha fortsatt i det nærmest uendelige med denne typen gode gjennomslag, men jeg har lyst til å si noe helt til slutt om kaos. Når man følger mediene i Norge, og når man hører på noen av opposisjonspolitikerne i denne salen, framstår det som om denne styringsalliansen som i dag legger fram sitt reviderte budsjett, er en endeløs rekke av spill, spetakkel og kaos. Det som skjer her i dag, og det som har skjedd i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett de siste ukene, har vært veldig lite kaotisk. Det har vært veldig stødig. Det er fem partier med ulike utgangspunkt og ulike meninger som likevel klarer å finne sammen om en retning for landet vårt, om å styrke velferden, få ned forskjellene og kutte klimagassutslipp. Det forener de fem røde og grønne partiene på Stortinget, og det gjør meg trygg på at når vi vedtar et veldig godt revidert nasjonalbudsjett i dag, er ikke det det siste reviderte nasjonalbudsjettet vi skal vedta sammen. Vi har seks runder til å gjøre Norge til et mer rettferdig samfunn på, før vi selvfølgelig skal vinne valget igjen om tre år.