OverStortinget

Avgifter kan ha betydelige konsekvenser for dem som må betale dem. Noen ganger bidrar de til å vri atferd i ønsket retning, men samtidig tar ikke avgifter fordelingshensyn på samme måte som et progressivt skattesystem gjør. Med Senterpartiets leder i Finansdepartementet gikk det samlede avgiftstrykket for folk ned. På Fremskrittspartiets vakt i regjering, også med partilederen som finansminister, gikk det samlede avgiftstrykket betydelig opp. Fra 2013 til 2020 økte avgifter, gebyrer og moms med godt over 6 mrd. kr, gjennom f.eks. hyppige økninger av elavgiften, økning av laveste momssats, flyavgift, veibruksavgift og avgiftene på sukkervarer og ikke-alkoholholdige drikkevarer. Er det egentlig sånn at når alt kommer til alt, er folks fremste garanti for å unngå kraftige avgiftsøkninger å holde Fremskrittspartiet langt unna regjeringskontorene?