OverStortinget

Den sikkerhetspolitiske situasjonen er alvorlig, og vi møter en verden med stor uro og uforutsigbarhet. Det er aktører der ute som ikke vil oss vel, som forsøker å utnytte våre sårbarheter og avhengigheter. Vi må ta inn over oss at vi nå har et helt annet beskyttelsesbehov enn det vi trodde da den kalde krigen var over. Med Senterpartiet i spissen er det de siste årene tatt en rekke kraftfulle grep for å styrke innsatsen for forsvar, sikkerhet og beredskap. Et formidabelt forsvarsløft er lagt fram og vedtatt gjennom en historisk enighet i Stortinget. Det er foretatt en grundig gjennomgang av den sivile beredskapen gjennom totalberedskapskommisjonen, fulgt opp i totalberedskapsmeldingen. Her trekkes det opp et omfattende sett med tiltak for å styrke motstandskraft og beredskap i det norske samfunnet. Det er også lagt fram en egen melding med ambisjon om å øke den norske selvforsyningen av mat. Matberedskap må være en svært sentral del av vår beredskapstenkning, og grunnlaget legges gjennom å styrke økonomien for matprodusentene. Spørsmålet nå blir hvordan alle disse initiativene følges opp, og hva som må til av ytterligere tiltak for å beskytte Norge og styrke beredskapen vår. Det forventes økt tempo og gjennomføringskraft. Den store kostnadsveksten på forsvarsmateriell utfordrer åpenbart balansen i langtidsplanen. Det er laget et nytt regime for løpende rebalansering og oversikt over forsvarsøkonomien og langtidsplanleggingen. Nødvendige endringer må sikre de evnene og effektene planen har lagt opp til. Senterpartiet forventer dessuten tydelig initiativ fra regjeringen for å ta vare på forsvarsforliket gjennom oppfølgingen som kommer. Behandlingen av totalberedskapsmeldingen ga også en rekke vedtak som raskt og systematisk må følges opp, gjennom bl.a. styrkingen av Sivilforsvaret, utbyggingen av tilfluktsrom, opptrappingen og støtten til frivillige beredskapsorganisasjoner og utviklingen av beredskapsbutikker, for å nevne noe. Det er gjort og gjøres mye for å trygge Norge og styrke beredskapen vår. Vi har neppe verken vedtatt eller langt mindre gjennomført politikk som gir oss den beskyttelsen vi trenger, og som oppmerksomheten om særlig de sammensatte truslene stadig minner oss på. Framfor alt bør forsyningsberedskapen løftes fram og alle sektorer og bransjers behov for systematisk gjennomgang av verdikjeder og sårbarheter. Arbeidet med såkalte grunnleggende nasjonale funksjoner er et godt utgangspunkt, men her er det fortsatt mye ugjort, og det er grunn til å tro at mange aktører har avhengigheter i sine verdikjeder som gir sårbarheter man må være bedre forberedt på å håndtere. Nå er det behov for å tenke beredskap som en gjennomgripende del av alt vi gjør i vår samfunnsaktivitet og planlegging.