OverStortinget

For en sørlending har denne valgkampen handlet om strømpriser for næringslivet, om lavere bompenger på ny E39, om hvordan vi utvikler lokalsykehusene våre i Flekkefjord, Kristiansand og Arendal, om kommuneøkonomi – en kommuneøkonomi som krever trygg økonomisk styring, sånn at renten fortsatt kan gå ned – og om en utenrikspolitikk som ikke rammer sørlandsk industri. Velferdsstaten vår bygges på skuldrene av det industrien skaper. Derfor er debatten om sløseri viktig. For hver skattekrone, for hver krone vi henter inn fra investeringer, og for hver krone vi tjener på norsk eksport, skal vi sørge for at pengene brukes der vi trenger det. Et veldig godt eksempel er Arbeiderparti-regjeringens varslede kraftige grep for å flytte penger fra byråkrati til faktiske helsetjenester. Det er systematisk flytting av penger for å bruke dem på folk, ikke generelle, flate kutt hvor politikere ikke tar ansvar for prioriteringene, sånn FrP og Høyre har holdt på, med de såkalte ABE-kuttene sine. Det interessante med sløseridebatten er at den ofte kobles til kritikk av venstresiden, men når Fremskrittspartiet får gjennomslag for sin politikk lokalt, er det sløsing på verste vis. Eksempelet er tydelig: I min hjemby, Kristiansand, konkurranseutsetter de nå hele hjemmesykepleien – mot faglige råd, mot ansattes vilje og til en prislapp på 12 mill. kr. Det er penger som ikke gir flere fagfolk eller mer trygghet, ikke bedre tjenester eller mer oppfølging av pårørende. Det er 12 mill. kr kun for ideologi og mer byråkrati. Det er sløsing av penger – stikk i strid med Sylvi Listhaugs tordentale her i salen i går. På samme måte er det med eiendomsskattekuttene FrP- og Høyre-ledede kommunestyrer prioriterer i den tiden vi lever i, over hele landet. Det er kutt som rammer forebyggingstiltak for barn og unge og for folk som trenger at fellesskapet stiller opp. Det er kutt som har store konsekvenser ikke bare her og nå, fordi folk mister tilbud, men også på sikt, fordi forebygging som ikke alltid kan telles i kroner og ører i ett budsjett, fjernes. Svaret blir ofte mer utenforskap og færre i arbeidslivet. Det er ekte sløseri av både penger og folk. Skal vi diskutere sløseri, må alle kortene på bordet. Arbeiderpartiet prioriterer trygghet for tjenester folk trenger, ikke konkurranseutsetting og skattekutt som skyver problemene foran seg.