OverStortinget

Norge står overfor en stor utfordring i helsevesenet. Problemet handler ikke om mangel på medisinsk kapasitet, men om hvordan sykehusene finansieres. Våre sykehus, som eies av staten og betales av skattepengene våre, må i dag låne store summer for å bygge og vedlikeholde viktige bygninger. Det er en vanskelig og uholdbar situasjon. Helseforetakene har samlet en gjeld på nesten 63 mrd. kr. Renter på disse lånene koster flere milliarder kroner hvert år. Det er sykehusene selv som må betale disse kostnadene, ikke staten direkte. Dette går ut over pasientbehandlingen og de ansatte. Sykehusene må kutte i antall ansatte og i drift for å betale renter og avdrag. Det er uakseptabelt, spesielt når det er staten som eier sykehusene og har ansvaret for helsetjenestene. Denne finansieringsmodellen skaper en unødvendig økonomisk belastning som truer kvaliteten på helsetilbudet. Det er ikke rett at investeringer i sykehusbygg skal gjøre driften vanskelig og gå på bekostning av pasientene. Vi må slutte å la sykehusene bære denne gjelden alene. Fremskrittspartiet har sagt klart at vi vil jobbe for å skille mellom drift og investeringer i sykehusøkonomien. Det må bli slutt på at sykehus må kutte i pasientbehandling for å betale renter på lån som staten burde ta ansvaret for. Vi trenger en reform som gjør at staten tar økonomisk ansvar for investeringene i sykehusbygg, slik at sykehusene kan fokusere fullt ut på pasientene. Jeg er bekymret for at det nye storsykehuset i Innlandet, som nå trolig får en lånegaranti på rundt 17 mrd. kr, blir så dyrt at det vil gå ut over pasientbehandling og antall ansatte. Samtidig planlegges den nye Mjøsbrua ferdigstilt trolig lenge etter at sykehuset står klart. Det vil skape utfordringer for en effektiv transport til og fra det nye sykehuset. Her må Nye veier få økt budsjett, slik at den nye Mjøsbrua og rv. 4 står klare når sykehuset åpner sine dører for ansatte og pasienter. Dette handler om liv, helse og tillit til helsevesenet vårt. Vi kan ikke akseptere at økonomiske regler og markedsmekanismer går foran pasientenes behov. Nå må vi handle. Vi trenger ikke flere utvalg og utredninger nå. Staten må ta ansvar og sikre en finansieringsmodell som gir stabile og trygge helsetjenester for alle.