OverStortinget

Det som blir mest spennende med dette budsjettet, er egentlig det som gjenstår, altså forhandlingene i Stortinget. Nå er det jo til og med spennende hvor mange det blir rundt det forhandlingsbordet, i hvert fall ut fra det man leser av mediene nå etter at budsjettet ble lagt frem. Hva blir det endelige budsjettet for 2026? Utgangspunktet for de partiene som skal forhandle, er jo at ingen av de partiene, heller ikke regjeringspartiet, vil redusere statens utgifter. Det betyr at alle budsjettkrav må finansieres med enten skatte- og avgiftsøkninger eller økt bruk av oljepenger. Det gjenstår å se, men uansett blir det resultatet ganske avgjørende for folk og bedrifter i Norge i 2026. Regjeringen forventer vesentlig høyere vekst for norsk økonomi enn både Norges Bank og Statistisk sentralbyrå, men situasjonen er den at vi fortsatt har veldig høy prisstigning i Norge sammenlignet med andre land i Vest-Europa. Vi har også et veldig høyt rentenivå sammenlignet med andre land i Vest-Europa, og vi har mer enn dobbelt så høy rente som Sverige. Det betyr at utfordringene for norsk økonomi ikke er over. Det er for tidlig å si at «nu går alt så meget bedre», for vi har fortsatt en del utfordringer vi må løse. Skatte- og avgiftsopplegget til regjeringen er såkalt nøytralt, men det vi ser i dette budsjettet – og det er ganske likt det som var i budsjettet sist finansministeren var finansminister – er nemlig at avgiftene øker, spesielt bilavgiftene og veibruksavgiften på diesel. I tillegg går egenandelene på medisiner opp. Det er ganske kjent arbeiderpartipolitikk. Når det gjelder de såkalte skattelettelsene, altså reduksjonene i inntektsskatten på 2 kr, i beste fall kanskje 3 kr, dagen – som riktignok er bedre enn sist budsjettet ble lagt frem, for da var det 1 kr dagen – er spørsmålet om det er nok til å kompensere for avgiftsøkninger, økte egenandeler og alt det som vil bidra til at folks økonomi kanskje blir enda litt dårligere. Det er i hvert fall ikke et skatte- og avgiftsopplegg som vil bidra til at folk vil oppleve at de får mer i lommeboka, og det vil heller ikke bidra til at vi får flere ut i arbeid, og at flere motiveres til å ta arbeid og ha egen inntekt på grunn av lavere skatt. Det ser vi ved at folketrygdens utgifter fortsetter å øke. Det er ikke alderspensjoner som øker mest, det er de andre utgiftene, for utenforskapet fortsetter å øke. Fortsatt vil det være flere i arbeidsfør alder som står på utsiden av arbeid og utdanning, og det er en hovedutfordring som regjeringen burde anvist noen tiltak for å løse.