OverStortinget

Situasjonen er alvorlig når kyniske bakmenn rekrutterer barn ned til tolvårsalderen til voldsoppdrag i Norge. Det er alvorlig for dem som blir ofre for kriminaliteten, for dem som ødelegger framtiden sin, og for folks tillit til at vi som samfunn klarer å forebygge, bekjempe og hindre kriminalitet. Det er ingen grunn til å være naive. Det vi står overfor, er kyniske, kriminelle, pengesterke nettverk i hundremillionersklassen, som ikke skyr noe i sin jakt på profitt. Første bud er at man gjør det straffbart å rekruttere barn og unge til kriminell virksomhet. For det andre: Nettverkene bruker sosiale medier til å slå kloa i barna våre. Derfor trengs det en aldersgrense på sosiale medier. Et slikt forslag må man visst være naiv for å støtte, skal vi tro Fremskrittspartiet – men ikke mer naiv enn at Kripos går inn for det. Det samme gjør en rekke av politidistriktene. De uttaler følgende: En aldersgrense på sosiale medier vil ha «en betydelig kriminalitetsforebyggende effekt». Er det noe som virkelig er naivt, er det politikerne som har gitt tekgigantene fri tilgang på barna våre helt ned i sjuårsalderen i et gedigent eksperiment, der vi nå ser én av konsekvensene i form av voldsoppdrag og annen kriminalitet på anbud i sosiale medier. De kriminelle bandene har i dag fri tilgang til tusenvis av barn og unge som de når ut til og «groomer» gjennom medier som Snapchat og Instagram. Deretter får de barna over på lukkede apper. Det er helt åpenbart for alle som vil se, at elleve–tolvåringer ikke er modne nok til å stå imot denne «groomingen» fra kyniske profesjonelle kriminelle. Det nye i dagens situasjon er verken at det finnes kriminelle nettverk eller at de bruker ungdom. Det nye er den digitale infrastrukturen som en motorvei av en inngang til kriminalitet. Hva vil så Fremskrittspartiet gjøre med dette? Null og niks. Det er litt rart. Ingen av oss ville vel sendt tolvåringen vår alene til det mest belastede strøket i byen hver kveld sju dager i uken, men å gi Foxtrot og annen mafia uhindret tilgang til dem gjennom smarttelefonen er visst ikke så farlig. Rødt går inn for en aldersgrense på sosiale medier, og det må komme et strafferettslig ansvar for Snapchat, Instagram o.l. når disse brukes til å planlegge kriminalitet. Vi må også bekjempe de kriminelle nettverkenes mulighet til å smugle narkotika og våpen inn i landet. Derfor er det viktig at vi styrker politiets etterforskningsarbeid og tollvesenets evne til å gjøre beslag på grensen. Vi vet også én ting til, og det er at forebygging funker. Det handler om et nærpoliti som blir kjent med ungdommen, det handler om å gi ungene våre en trygg og god oppvekst, en skole hvor de opplever mestring, og meningsfulle fritidsaktiviteter. Men når budsjettøksen svinges over skole, barnevern, fritidsklubber og nærmiljøtiltak landet rundt, ja, da får vi ikke løst problemet. Vi har et barnevern i Norge som er en viktig del av både forebyggingsarbeidet og håndteringen av unge som havner i kriminelle miljøer, gitt at de får de rette rammevilkårene. Verktøyene finnes, men ressursene er det manko på. Skal barnevernet kunne gjøre denne jobben, må bemanningen opp, og det må bygges opp solide kompetansemiljøer i institusjonene som kan håndtere barn og unge med komplekse behov. Det klarer man ikke hvis det alltid er for få på jobb, eller det er stor gjennomtrekk gjennom utstrakt bruk av vikarer og for få fagfolk som er fast ansatt. Derfor må vi beskytte barnevernet og velferden fra hensynsløse kutt. Derfor er det også en diskusjon om dette, om rammevilkårene for kommuneøkonomien, om situasjonen for velferden og om vi skal prioritere skattekutt til dem som har mest fra før, eller om vi også skal satse på det som funker, som nemlig er forebygging.