OverStortinget

Takk til justisministeren. Justisministerens redegjørelse kommer på et tidspunkt der kriminaliteten blant barn og unge har nådd et nivå som krever mer enn bekymring; det krever ansvar – politisk ansvar. Ifølge Riksrevisjonen har antall siktede i aldersgruppen 5–14 år nå gått forbi aldersgruppen 15–17 år. Dette er barn – ikke ungdom – som begår grov vold, ran og alvorlige trusler. Det er en utvikling som ikke bare utfordrer rettssystemet, men som avslører en dyp svikt i samfunnets evne til å beskytte og til å forebygge. Tall fra straffesaksregisteret viser at alvorlige lovbrudd blant barn og unge har økt markant siden 2023. Dette er ikke tilfeldige utslag, det er en trend, og det er en trend som regjeringen har hatt all mulighet til å gripe fatt i, men ikke har klart å snu. KrF mener at forebygging er det viktigste virkemiddelet mot kriminalitet. Vi prioriterer tidlig innsats, og vi vet at politi, barnevern og skole må samarbeide tett for å lykkes. Når barn helt ned i barneskolealder begår alvorlige lovbrudd, da har samfunnet sviktet – og da har regjeringen sviktet. Riksrevisjonen er krystallklar: Myndighetene har sviktet. Etterforskningen av barn under 15 år er ofte fraværende, barn plasseres i fengsel med voksne, i strid med FNs barnekonvensjon, og det forebyggende arbeidet er ikke koordinert, ikke målrettet og ikke tilstrekkelig. KrF har konkrete tiltak for å snu utviklingen: Vi vil at SLT-modellen, samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, skal brukes i alle kommuner. Vi vil videreutvikle og styrke multisystemisk terapi, som er et effektivt behandlingstilbud for familier med ungdom med alvorlige atferdsvansker, som gis hjemme og i nærmiljøet. Vi vil ha forebyggende dager i skolen med temaer som vold, rus og grensesetting fra 5. trinn og oppover. Vi vil etablere programmer for involvering av foreldre og rollemodeller i lokalsamfunnet. Vi vil styrke samarbeidet mellom politi og skole med jevnlige besøk for å bygge respekt og tillit. Vi vil føre en alkohol- og ruspolitikk som virker kriminalitetsforebyggende. Vi har sett til Danmark, som har etablert ungdomskriminalitetsnemnder, tverrfaglige, forpliktende strukturer som griper inn tidlig. I Norge har vi fortsatt et system der ansvar pulveriseres, og der barn i risikosonen faller mellom etatene. Jeg vil derfor utfordre justisministeren på dette: Hvorfor har regjeringen ikke levert en helhetlig strategi med klare ansvarslinjer og ressurser? Hvorfor svikter etterforskningen av barn under 15 år, når alvorlighetsgraden tilsier at samfunnet må reagere? Hvorfor har man ikke sørget for at barn som begår alvorlige lovbrudd, får en trygg og strukturert oppfølging, i stedet for å bli sendt tilbake til miljøer som forverrer problemet? KrF mener at trygghet skapes gjennom forebygging, fellesskap og ansvar, ikke bare gjennom straff. Vi må ta ansvar for barna, for bak enhver statistikk står et barn som har sviktet, ja, men som også har blitt sviktet. Vi trenger ikke flere redegjørelser, vi trenger handling, og vi trenger en regjering som tar ansvar for å beskytte, for å forebygge og for å gi barn en vei ut av kriminalitet. Jeg vil stille justisministeren et direkte spørsmål: Tror justisministeren det kan være en sammenheng mellom de rammebetingelser vi gir familiene, i form av både tid og økonomi, og faren for at barn faller ut i skadelige miljøer? KrF mener at familien er samfunnets viktigste fellesskap, og at trygge og stabile hjem er det mest effektive vernet mot kriminalitet. Når foreldre har for lite tid med barna sine, når økonomiske bekymringer overskygger hverdagen, og når støtteapparatet svikter, da øker risikoen for at barn søker tilhørighet andre steder, og noen ganger er det kriminelle miljøer som står klare til å ta dem imot.