OverStortinget

Jeg vil først takke statsråden for en god og grundig redegjørelse. Jeg og MDG deler politiets og regjeringens bekymring for alvorlige tendenser i kriminalitetsutviklingen. Det er aktører som har vilje og evne til å påføre enkeltmennesker og samfunnet stor skade. Det er skremmende at oppvekstmiljøer blir utrygge, det er tragisk at enkeltindivider får livet ødelagt som følge av vold, og det er svært alvorlig at kriminelle nettverk nå truer samfunnsstrukturer og tillit. Vi kan ikke akseptere at denne utviklingen får fortsette. Nettopp fordi dette er så viktig, vil jeg oppfordre statsråden og regjeringen til å søke løsninger sammen med de partiene som forstår de komplekse årsakene til kriminalitet. Enkelte partier ser nemlig ut til å mene at straff forebygger. Det gjør det ikke, og det er det viktig at vi som har et politisk ansvar, forstår. Jeg vil sterkt advare regjeringen mot å bli med i en konkurranse om de mest lettvinte løsningene på kort sikt – uten å ta hensyn til konsekvensene det får på lengre sikt. MDG kommer aldri til å gå med på populistiske premisser i justispolitikken. Vi trenger mindre, ikke mer, krigsretorikk og polarisering. Ofrene for kriminaliteten fortjener bedre. De fortjener at vi både gjør grep på kort sikt og tenker langsiktig på hva som faktisk forebygger, og hva det betyr for oss som samfunn. I dag bruker kriminelle nettverk sårbare barn og ungdommer som buffer mellom seg selv og loven. Vi vet at de ofte er sårbare, fattige og mulige å rekruttere som brikker i et kynisk spill. Rekruttering av unge til voldsoppdrag er en metode som benyttes flere steder i Europa. Det er ikke noe nytt at mennesker utnyttes gjennom å påføre dem utrygghet og gjeld. Det nye er alderen til dem som utsettes. Fellesnevneren som muliggjør slik utnytting, er sårbarhet og utenforskap. Bakmennene er først og fremst økonomiske aktører som beskytter egeninteresser, fullstendig uavhengig av konsekvensene for dem de utnytter. På grunn av den feilslåtte forbudspolitikken har de kriminelle nettverkene monopol på et rusmiddelmarked som er helt utenfor myndighetenes kontroll. Dessverre finnes det ikke nå et flertall i denne salen for å gjøre noe med det, men vi i MDG ser fram til den dagen resten av det politiske Norge ser virkeligheten i øynene og tør å ta politisk ansvar for å løse også dette problemet. I mellomtiden forventer vi at regjeringen følger opp og sikrer at politiet ikke bruker knappe ressurser på mindre alvorlig narkotikakriminalitet. Politiets innsats må prioriteres mot aktørene bak den alvorlige utviklingen – de som bestiller vold og truer samfunnet. Når kriminaliteten blir digital og beveger seg inn i den hvite økonomien, må også politiets kapasitet og kompetanse gjenspeile det. Forventningene til hva etterforskere skal kunne, har endret seg raskt og mye, og som politikere må vi evne å prioritere de ressursene. Da må vi også se kritisk på hva vi ber politiet ta hovedansvar for, og når de kun skal være en del av det store laget. Jeg vil skryte av styrkingen av samarbeidet mellom etater og samarbeidet internasjonalt og styrket etterretning. Barn og ungdom begår ikke kriminelle handlinger fordi de er brune i huden, eller fordi de er ondere enn andre barn. For noen handler det om uflaks og umodenhet. For mange føles det som at dette samfunnet ikke har like mye å tilby dem som alle andre. Én ting er økonomisk fattigdom, men vel så viktig er mulighetsfattigdommen. Når kriminelle miljøer representerer en mulighet for trygghet, tilhørighet og anerkjennelse, må vi spørre oss hvor vi som samfunn sviktet. Å sette barn i fengsel forsterker mulighetsfattigdommen. Vi vet at fengsler fungerer som kriminalitetsskoler. Jeg ser fram til å samarbeide med regjeringen og de andre partiene på Stortinget om å sikre at barn ikke soner med voksne, og finne løsninger som både beskytter samfunnet og forebygger framfor å skape mer utenforskap og kriminalitet. Før jeg tiltrådte som stortingsrepresentant, jobbet jeg i politiet. Norsk politi er dyktige fagfolk som løser sitt samfunnsoppdrag for et trygt samfunn på vegne av fellesskapet så godt de kan. Likevel må jeg si at jeg er bekymret for om vi er i ferd med å begå en feil når det gjelder hvilke oppgaver politiet skal løse. Å forebygge kriminalitet motivert av utenforskap er ikke først og fremst en politioppgave, men et samfunnsprosjekt og en hverdagsaktivitet. Vi trenger oppvekst- og helsetjenester tett på barna våre, et barnevern som beskytter, velfungerende lokalsamfunn med meningsfylt frihet og økonomisk trygghet for familiene. Regjeringen har ingen bedre allierte når de skal finne kunnskapsbaserte og ambisiøse løsninger på kriminalitetsutviklingen som vi har fått presentert i dag.