OverStortinget

Det er snart to uker siden finansministeren holdt sin redegjørelse her i Stortinget. Runden vi hadde etter redegjørelsen, viste at et stort flertall i Stortinget reagerte positivt på de tankene og de utfordringene finansministeren delte med oss da. I en mer urolig verden må vi ta grep for å trygge oljefondet. Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Økonomi og sikkerhetspolitikk knyttes tettere sammen. Oljefondet er helt avgjørende for å trygge framtidens velferd i Norge. Mer enn hver fjerde krone i statsbudsjettet kommer fra avkastningen på oljeformuen vår. Når verden har endret seg, og endringene skjer raskt, er det nødvendig å vurdere utformingen av det etiske rammeverket for pensjonsfondet. Det er et viktig etisk hensyn at vi forvalter verdiene på en god og trygg måte for våre barn og barnebarn, samtidig som vi ivaretar fondets hovedformål. Arbeiderpartiet legger i dag fram fire forslag som følger opp intensjonen i finansministerens redegjørelse. Når jeg nå tar opp disse fire forslagene, la meg også knytte noen kommentarer til forslagene vi fremmer, og som vi håper på tilslutning til fra et bredt flertall her i salen. La meg starte med det fjerde forslaget – at regjeringen fortsatt skal sikre at Norge gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland, SPU, ikke bryter med sine folkerettslige prinsipper. Dette er et selvsagt punkt. Sånn var det i går, sånn er det i dag, og sånn skal det være i morgen. Dette har vært – og vil være – regjeringens ansvar, og det må sikres mekanismer for det, men det er viktig at Stortinget slår det fast i dag. Det første forslaget vi fremmer, handler om å slå fast hva fondet har vært, og hva det skal være i framtiden. Det overordnede formålet er å oppnå høyest mulig avkastning til akseptabel risiko, for å legge til rette for at formuen vokser og varer. Da må fondet fortsatt være et bredt diversifisert og globalt fond. Dette må være en grunnleggende forutsetning også for den gjennomgangen som nå skal gjøres. Da skal verken Stortinget eller finansministeren sitte og plukke selskaper fondet skal være investert i. Det andre forslaget vi fremmer, er at Stortinget ber regjeringen gjennomgå det etiske rammeverket og andre deler av den ansvarlige forvaltningen av SPU og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Vi oppfatter at det er noe alle er enige om. Arbeiderpartiet synes det er riktig å gå inn i denne gjennomgangen uten detaljerte krav knyttet til hva som skal være utfallet. Gjennomgangen kan bety at det blir noen innskjerpinger i forhold til i dag, og det kan på andre områder bety at det går i motsatt retning. Den kan lede til både mindre uttrekk og i noen tilfeller raskere uttrekk. Vi har ikke svarene i dag og skal heller ikke ha dem i dag. Dette må være en grundig prosess for å sikre fondets legitimitet – en grundig utredning og en bred høring før regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en grundig gjennomgang, slik at vi kan gjøre våre vedtak her i salen. Fram til et nytt rammeverk er vedtatt, må vi sikre oss at det ikke tas beslutninger som vil være i strid med eventuelle endringer vi gjør når nye retningslinjer blir vedtatt. Vi kan ikke risikere at det tas beslutninger som endrer fondets karakter. Derfor trenger vi å presisere hvordan det skal jobbes fram til et nytt rammeverk er vedtatt. Tilrådinger om observasjon og utelukkelse stilles derfor i bero. La det ikke være noen tvil: Det skal fortsatt jobbes med etikk, og Etikkrådet skal fortsatt jobbe med å undersøke om selskaper i fondet kan ha virksomhet som er i strid med retningslinjene. Jobben Etikkrådet gjør, og det de kommer fram til, skal deles med Norges Bank, som kan følge opp informasjon fra Etikkrådet i perioden. Så får Norges Bank innenfor sitt mandat eventuelt selge seg ut, slik vi så de gjorde i august knyttet til flere selskaper som var involvert i krigen i Gaza. Den siste setningen i det tredje forslaget vårt er også viktig. Norges Bank og Etikkrådet må ha forhøyet aktsomhet i eventuelt nye krigs- og konfliktsituasjoner, slik at de har en raskere respons knyttet til å gå gjennom sitt arbeid og fondets investeringer innenfor sitt mandat. Her følger vi opp noen av erfaringene fra fondets investeringer i Israel, hvor bl.a. finansministeren var klar på at det er behov for styrket aktsomhet når fondet er investert i selskaper som kan ha virksomhet knyttet til områder med krig og konflikt, og at det også kan være nødvendig med en raskere reaksjon i framtiden enn det vi har sett tidligere.