OverStortinget

La oss være ærlige og si det som det er: Oljefondet er den beste ideen Norge noen gang har hatt. Det er tryggheten for velferden vår og pensjonene våre. Det gir oss muligheten til å møte kriser som pandemien, krig i Europa og ustabile energipriser. Der andre land har måttet kutte eller låne, står Norge støtt, fordi vi har tenkt langsiktig og turt å investere. I dag har vi altså verdens største statlige fond, verdt over 21 000 mrd. kr. Det fondet gir oss trygghet. Det betyr velferd. Det betyr frihet – frihet til å møte kriser uten å måtte kutte i velferden, frihet til å hjelpe når andre land må låne og frihet til å eie det viktigste vi kan eie: vår egen framtid. Debatten om oljefondet har endret seg ved at stemmer i denne sal vil bruke fondet som et moralsk verktøy, trekke penger ut av uønskede bransjer, som man kaller det, eller bruke fondet til å presse fram politiske og etiske mål i andre land. Det er litt udelikat. Jeg er enig i at krig og overgrep mot sivile er uakseptabelt, og jeg er enig i at det finnes nasjoner som må ettergås for brudd på menneskerettigheter, men det må skje gjennom de rette organene og i tråd med internasjonale juridiske prosesser. Vi kan allerede i dag bruke investeringene og dermed eierskapet vi har gjennom oljefondet til å påvirke utviklingen i de selskapene vi har investert i. Det gir medvirkning. Det tar man bort hvis man velger å trekke oljefondet ut av disse selskapene. Denne muligheten til å påvirke gir også en positiv innflytelse og mulighet til å forandre. De etiske retningslinjene fondet opererer under i dag, gir mulighet til både å utelukke selskaper og sette selskaper under observasjon dersom de bryter grunnleggende humanitære prinsipper, og Etikkrådet følger opp dette i dag. De som i dag er motstandere av investeringene oljefondet gjør, ønsker å gå lenger, men de glemmer en vesentlig ting. Oljefondet er altså ikke en kampanjeorganisasjon. Det er et finansielt verktøy. Det skal forvalte våre felles verdier, ikke drive global symbolpolitikk definert av dem som mener å besitte den eneste rettmessige sannheten. Fondet skal forvalte våre penger og finansielle verdier, ikke våre meninger. Selvfølgelig skal vi ha etiske grenser, men vi må skille mellom etikk og aktivisme. Faktum er at dersom vi lar politikere styre fondet etter moral, dagsorden og overskrifter, mister vi det viktigste: stabilitet, avkastning og trygghet. Vi må ikke la moralismen overskygge realismen, for hvis vi gjør oljefondet til et politisk leketøy, setter vi både avkastningen og vår velferd i fare. Det handler om ansvar og om å sikre best mulig avkastning innenfor klare etiske rammer. Det er slik vi kan hjelpe, ikke ved å moralisere ved å være økonomisk sterke nok til å bidra. La oss bevare oljefondet som det det er ment å være: et finansielt fundament for frihet, trygghet og framtidstro. Det er ikke umoralsk å tjene penger, men det er umoralsk å kaste bort mulighetene det gir oss. Arbeiderpartiet legger nå fram en rekke forslag. Det er gode forslag, og det er forslag de nå vender seg til høyresiden og Fremskrittspartiet for å få støtte for. For oss er det avgjørende at det som ligger i forslagene, også bærer med seg en trygghet og forutsigbarhet når Arbeiderpartiet nå skal få framforhandlet et budsjett med venstresiden, som har lagt fram en rekke løse forslag i denne saken som indikerer en helt annen retning for oljefondet. De løse forslagene som er fremmet fra partier på venstresiden, kommer Fremskrittspartiet til å gå imot, og så følger vi debatten videre i dag.