OverStortinget

Jeg vil begynne med å takke statsråden for redegjørelsen hun holdt for Stortinget i forrige uke. Ytringsfriheten står sterkt i Norge, uansett hva Fremskrittspartiet måtte mene om det. I år toppet Norge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser for niende år på rad. Dette skal vi være stolte av, men vi skal også være årvåkne, for vi har mye å miste. De siste årene har vi sett en dramatisk utvikling i landene rundt oss. Demokratier settes under press, og grunnleggende rettigheter, som ytringsfriheten, utfordres. Ifølge nevnte pressefrihetsindeks er det stadig færre land som har gode vilkår for fri og uavhengig presse. I 2015 hadde 21 land gode forhold, i dag er tallet 7. Det er en reduksjon på 70 pst. En fri og uavhengig presse er avgjørende for en åpen og opplyst samfunnsdebatt. Når vi snakker om norsk presse, viser vi ofte til de store aktørene: NRK, TV 2 og VG. I dette innlegget vil jeg slå et slag for de små, for lokalavisene, de som på mange måter er limet i ethvert lokalsamfunn. På Askøy, der jeg kommer fra, har vi to lokalaviser, Askøyværingen og Askøy24. Det er disse lokalavisene som stiller opp i hvert eneste kommunestyremøte, som gir innbyggerne innsikt i lokalpolitikken, og som dekker de store og små hendelsene i lokalsamfunnet. De skriver om alt fra Strusshamn skoles musikklag som feirer 75-årsjubileum, til julemessen på Kulturfabrikken i Hetlevik. Lokalavisene dekker det nære i livet vårt, og nettopp derfor nyter de så høy tillit hos befolkningen. Det store mediemangfoldet i Norge, med 241 aviser, har ikke vokst fram av seg selv. Det er et resultat av en villet politikk. Arbeiderpartiet ønsker en aktiv mediepolitikk der fellesskapet bidrar til å løfte fram de lokale historiene som ellers ikke ville blitt fortalt, en politikk som sikrer en opplyst samfunnsdebatt i hver krik og krok i hele landet. Pressestøtten er bærebjelken i dette arbeidet, og i år fordeles 440 mill. kr til 163 aviser. Det er helt avgjørende for å sikre mediemangfoldet. Derfor er det dypt bekymringsfullt at FrP vil kutte drastisk i pressestøtten og på sikt fjerne den helt. De kaller støtte til mediemangfold for sløsing. Dette er en oppskrift på en mindre opplyst samfunnsdebatt og en alvorlig svekkelse av ytringsfriheten. I en tid da stadig flere, særlig unge, får nyhetene sine fra sosiale medier og gjennom aktører som verken følger kildekritikk eller god presseskikk, trenger vi redaktørstyrte medier, store, som små, mer enn noen gang. Vi trenger en aktiv og tydelig mediepolitikk, og det skal vi i Arbeiderpartiet sørge for.