OverStortinget

Hvis jeg kunne ult for å varsle, ville jeg ult nå, for på vår vakt og i denne stortingsperioden har vi et stort ansvar. Med kultur- og likestillingsministeren i spissen må vi være ytringsfrihetens og pressefrihetens beskyttere. Selv om pressefriheten scorer høyt i Norge, bor nå halvparten av verdens befolkning i et land der situasjonen for pressefriheten er kritisk. I dag er den globale pressefriheten på det laveste nivået siden pressefrihetsindeksen ble laget i 2002, og det skremmer vettet av meg, for pressefriheten trues også i land som vi liker å sammenligne oss med, og dette kryper stadig nærmere. Vi vet at måter å strupe pressefriheten på, er ved effektivt å svekke medieøkonomien, ved politikk med trusler og føringer og ved å svekke medienes mulighet til å kritisere og se makten i kortene. Noe av det jeg er mest stolt av her i Norge, er nettopp styrken i demokratiet vårt. Vi må anerkjenne at et mangfold av uavhengige, redaktørstyrte medier er grunnleggende i et demokrati som vårt. Derfor er det jeg på vår vakt oppfordrer statsråden og alle mine kollegaer i Stortinget til å stå opp for en fri og uavhengig presse, for makthavere og myndigheter trenger en skikkelig vaktbikkje. De skal se oss i kortene. De må stille oss til ansvar for våre handlinger. Samtidig vil jeg gi en oppfordring til alle mediene vi har ute i hele landet vårt, til lokalradioene og lokalavisene. De har et kjempeansvar for at alle i vårt land skal kunne ytre seg fritt og for å være en trygg og god plattform hvor det er trygt for alle å ytre seg. Jeg er livredd når jeg ser at et parti som Fremskrittspartiet, som nå er et av Norges aller største partier, vil kutte stort i pressestøtten. Da mener jeg vi må reagere. Det må ikke få skje på vår vakt. Til slutt vil jeg rette en stor takk til alle som hver dag går på jobb i presse- og mediebransjen. De utgjør en viktig del av vårt demokrati.