OverStortinget

Det er en barnesang som heter «Blåmann, Blåmann, bukken min», eller noe sånt. Den kan døpes om til «Stråmann, Stråmann, bukken min», når man hører på disse euforiske EU-tilhengerne i denne sal. Rødt er mot norsk EU-medlemskap, akkurat som et flertall i befolkningen. Det betyr verken at Rødt eller folkeflertallet er mot å handle med EU. Tvert imot: Rødt og det norske folk ønsker å handle med EU, som vi har gjort i mange, mange tiår, og også tollfritt lenge før vi fikk EØS-avtalen. Vi fikk jo tollfri adgang fra 1973, med frihandelsavtalen, som vel Jens Evensen forhandlet fram, etter at folket første gang sa nei til medlemskap i EU. Vi får her høre påstander om at Rødt ønsker handelskrig mot EU. Da vil jeg be representantene fra Høyre og Ap forklare på hvilken måte Rødt har bedt om handelskrig mot EU. Det vi har bedt om, er: Når EU beskytter sin industri – som er deres rettighet, jf. utenriksministeren – hva med tiltak for å beskytte norsk industri ved å tilby norske strømpriser til denne industrien, framfor de importerte skyhøye europeiske strømprisene? På hvilken måte vil et sånt tiltak stanse markedsadgangen til EU? Hvorfor er dette å lage handelskrig mot EU? De henger jo ikke på greip, disse stråmennene som altså dyttes fram av Eriksen Søreide og Barth Eide i denne sal. Man skulle nesten tro, når man hører på Ap og Høyre, at norsk industri oppsto 1. januar 1994, da avtalen om EØS trådte i kraft. Det gjorde den ikke. Bakgrunnen for at vi har norsk industri, er i hovedsak én ting: at vi i sin tid tok politisk kontroll over kraften, fra utenlandske oppkjøp, og sørget for at man kunne etablere industri langs hele kysten vår. Så har vi hatt markedsadgang i mange, mange tiår, lenge før EØS-avtalen, og vi ønsker naturligvis fortsatt markedsadgang for industrien, for vi skjønner jo at man må selge varene. Og så må Ap skjønne at det må være mulig å produsere varene også i en ganske kald og mørk steinrøys langt mot nord, langt fra verdensmarkedene, der vi har ett grunnleggende konkurransefortrinn, og det er den rimelige strømmen fra den rene, fornybare vannkraften. Det er dette Arbeiderpartiet, sammen med Høyre, har avskaffet som fortrinn sør for Dovre, ved å bygge gigantiske eksportkabler til England og til Tyskland, og ved å underlegge oss ACER. Vi må ta tilbake kontrollen over kraften for å kunne sikre industrien i framtiden, og samtidig naturligvis ha handel med EU også i framtiden.