OverStortinget

Det er et alvorlig bakteppe når vi ser på vårt kjære kontinent, Europa. Krigen pågår fortsatt på kontinentet vårt, etter 3,5 år, og vi ser utbredelse av alvorlig kriminalitet i mange land, lav økonomisk vekst mange steder og splittelse som skaper stridigheter internt i mange land. Vi ser også i mange land resultatet av en kontrolløs innvandring gjennom flere år og de integreringsutfordringene det nå skaper. Alt dette er en alvorlig kontekst for Europa og viser også viktigheten av at vi klarer å få mer vekst, mer handel og veksten på rett kurs. Ferrolegeringssaken er alvorlig for Norge. Den er alvorlig for norsk næringsliv, den er alvorlig for privat sektor, for eksportindustrien vår, for velstanden vår, for verdiskapingen vår. Den saken som har oppstått, skaper ny usikkerhet. Mange i næringslivet spør seg: Er dette et enkelttilfelle? Kan tiltakene forsterkes? Hvordan skal man fordele kvoten på den tollfrie delen av handelen? Norge er ikke medlem av EU, det har det norske folk bestemt, men vi er en del av EØS. Det gjør oss til en del av det indre markedet. Det er heller ikke noe vi har fått gratis sånn sett, vi bidrar mye til denne avtalen, både økonomisk, gjennom innlemmelse av EU-lovgivning og også som en partner på veldig mange områder – både der vi tar vår byrde, og der vi bidrar med å løse de felles utfordringene vårt kontinent står i. Derfor skal vi som utgangspunkt ikke rammes av den type handlinger vi nå ser. Også utenom det som er rammeverket for EØS-avtalen, er vi en stabil og viktig partner for Europa, spesielt på det som gjelder energi. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina hadde Europa hatt et betydelig problem med å skaffe den nødvendige tilgangen på energi om det ikke hadde vært for Norges evne til å levere og prioritere Europa. Det er på tide at regjeringen kommer på jobb for norske interesser. Verken når det gjelder tollsatser og tariffer med hensyn til USA – hvor Norge har endt opp med en større totalprosent enn Europa – eller i denne saken kan man si at regjeringen har lykkes med å oppnå det beste resultatet for norsk næringsliv og norske interesser. Det er på tide at vi gjør alt vi kan for å snu det som har skjedd, og hindre at vi ser flere eller forsterkninger av denne type tiltak. Vi må lykkes med å få fram at Norge er en partner – ikke bare innenfor EØS-rammeverket, men også utenom EØS-rammeverket, spesielt som en energipartner. Det er helheten i vårt forhold, vårt partnerskap med Europa, som må vektlegges her for å hindre at vi ser mer av eller en fortsettelse av det tiltaket vi nå har sett.