OverStortinget

La oss spole tilbake til 1994, til det som kanskje var den mest splittende debatten i moderne norsk historie – tilbake til mandag 28. november. Da ble det klart at jeg sto på den tapende siden og måtte innse at selv om salige professor Frank Aarebrot klarte å overbevise meg om at norsk EU-medlemskap var det eneste rette, så altså flertallet annerledes på dette spørsmålet. Norge valgte som kjent å stå utenfor EU. I stedet valgte vi å lene oss på EØS-avtalen fra 1992. EØS-avtalen klarte i hvert fall to ting: Den både bidro til å forene et splittet folk og ikke minst har den i over 30 år fungert helt som den skulle, nemlig som en hjørnestein for norsk økonomi og arbeidsliv. Når vi i dag står i den mest alvorlige situasjonen siden andre verdenskrig, med krig i Europa, økt proteksjonisme og stormaktsrivalisering, sier det seg selv at dette ikke er tiden for å rokke med det som faktisk gir oss trygghet. Dette er tiden for å stå sammen med våre naboer, sammen med våre europeiske venner. La meg være krystallklar: EØS-avtalen er vår viktigste avtale. Den har gitt norske bedrifter markedsadgang, norske arbeidstakere trygghet og norske kommuner inntekt til velferd. Den har bidratt til høy sysselsetting og til reallønnsvekst. Hva er så alternativene? Mer byråkrati, mindre forutsigbarhet og færre rettigheter? Vel, britenes brexit-avtale er et skrekkeksempel, noe vi overhodet ikke skal kopiere. Når EU nå innfører beskyttelsestiltak på ferrolegeringer, er vi dypt uenig i det. Samtidig er det ikke Norge og EØS-landene EU her ønsker å beskytte seg mot, men billige varer fra Asia. Med en sånn uttalt intensjon må vi ikke falle for fristelsen til å svare med straffetiltak mot EU. EØS-avtalen har heller ikke noen juridiske snarveier. Nei, vi er nødt til å finne politiske løsninger på det som i bunn og grunn er en politisk avtale. Det har vi klart tidligere, både med tilleggsavtaler, med mer samarbeid og ikke minst ved å bygge tillit. Mer tillit er nøkkelen i den tiden vi lever i. Vår regjering, med våre statsråder, er ute i verden og bygger tillit hver uke og hver dag. Dagens verdenssituasjon bringer landene i Europa nærmere hverandre. Vi utvikler et tett sikkerhetssamarbeid, og vi står sammen mot Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Vi må altså se sammenhengen mellom økonomisk sikkerhet og nasjonal sikkerhet. Norge og EU samarbeider tett om utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette samarbeidet utfyller også vårt NATO-medlemskap og gir oss styrke i møte med ytre trusler. I en tid med krig og uro må vi bygge mer forsvar, men vi må også bygge mer tillit, ikke rive den ned med en spiral av mottiltak. Avslutningsvis vil jeg takke utenriksministeren for en god og ærlig EØS-redegjørelse. Ja, vi kommer i større grad til å merke konsekvensene av at vi står utenfor EU, og vi kommer til å diskutere vårt forhold til Europa enda mer framover. Det er bra, men la oss vokte oss for å gjenta 1990-tallets splittende debatt. Det gagner i hvert fall ikke Norge i den tiden vi lever i nå. Arbeiderpartiet står fast på EØS-avtalen. La det være klinkende klart. Vi skal bruke og utvikle de mulighetene som ligger i den.