OverStortinget

Jeg har fire sluttpoenger som jeg vil innom. Punkt én: Det er litt overraskende at EU-parlamentet vedtok og ba EU-kommisjonen jobbe aktivt for at Norge skulle bli EU-medlem, noe jeg mener at EU-parlamentet ikke har noe med, og som heller ikke EU-kommisjonen har noe med. Norge må ta sine valg. Det er det norske folk som skal vurdere hva som tjener norske interesser best. Den grunnleggende EU-politikken som vi i Senterpartiet har, er at man flytter makt ut fra det norske folkevalgte organet Stortinget til Brussel, og det argumentet blir dessverre bare bedre og bedre, for Brussel tiltar seg mer og mer makt. Det har vært en nordisk linje at man ønsker et smalere og mer effektivt EU. Nå eser EU ut, og det er særdeles negativt for oss som tror på et levende folkestyre. Så til Ine Eriksen Søreide og hennes slags raljering om toll på poteter og gulrøtter – på gulrøtter blir det for så vidt ikke endret, men på poteter: Poenget er at næringsmiddelindustrien er Norges største fastlandsindustri. I de avtalene vi har med EU, har vi full frihet til å ha vår egen tollpolitikk på landbruk, og vi har overholdt de avtalene vi har, til punkt og prikke, også i samsvar med WTO-avtalen. Men så skal Høyre av en eller annen grunn, hver gang man har gjort forbedringer for å sikre norsk næringsmiddelindustri og sikre norsk matproduksjon, raljere over det og sette det opp mot andre norske interesser. Det er forutsigbart, det er trygt, og det er innenfor de internasjonale avtalene Norge har, men Høyre har en spesiell hang til å kritisere alt som har med norsk matproduksjon å gjøre, også den nye og kommende Høyre-lederen. Det er en trist tradisjon som Ine Eriksen Søreide ønsker å fortsette. Så til vetoretten: Hvis en går tilbake til innlegget til Gro Harlem Brundtland fra debatten om den norske EØS-avtalen, den avtalen i oktober 1992, så var hun veldig tydelig på at det er en rett avtalen gir oss. Det er bare å gå inn i referatene. Men når jeg hører Espen Barth Eide i dag, og også når jeg hører Ine Eriksen Søreide, virker det som de mener at vi ikke har den retten, at nå er poenget at alt som kommer fra EU, skal tas med automatikk. Der håper jeg regjeringen kan klargjøre at den vetoretten selvfølgelig er reell, og at vetoretten ikke bare er en utsettelsesrett, men at den er en rett fordi Norge er en suveren stat og selv bestemmer hva vi mener. Avslutningsvis til diskusjonen om ferrolegeringer: Det er ikke Norge som har gjort noe feil – det er EU som har gjort noe feil, det er EU som har brutt de avtalene vi har hatt siden 1973 om at det skulle være tollfrihet. Da må også de som er mest nesegrus beundrende overfor EU, tørre å si fra, sånn at man forsvarer norske interesser og ikke prøver å bortforklare hva EU har gjort.