OverStortinget

37:14] (komiteens leder): I Datatilsynets årsrapport kommer det fram at det går med store ressurser til å håndtere et fåtall store saker og tilsyn, samtidig som hovedtyngden av saker til behandling er små. I 2024 var det 902 innkomne klager fra privatpersoner, en økning som ikke minst skyldes at det er blitt lettere å klage enn før. Rødt mener det er viktig at også de mindre sakene sikres en reell behandling, fordi dette i praksis er innbyggernes eneste måte å få rettet opp i konkrete, ulovlige forhold på, bl.a. knyttet til håndtering av personinformasjon og kameraovervåkning. Hvis denne muligheten svekkes over tid på grunn av manglende ressurser, kan det i neste omgang svekke befolkningens tillit til Datatilsynet som institusjon. Vi stoler på at departementet vurderer ressurssituasjonen i tilsynet framover og forutsetter at en sånn vurdering også følges opp med forslag om økte bevilgninger, hvis det viser seg å være behov for det. Hensynet til å sikre en reell behandling av klager fra innbyggerne må spille inn i vurderingen. I 2024 ble det ilagt gebyr i bare fem saker. Til sammenligning var det 17 slike avgjørelser i 2022, og antallet saker med vedtak om korrigerende tiltak og sanksjoner er i samme tidsrom falt fra 54 til 44. I samme periode er antall saker til behandling totalt økt med mer enn 1 200, og det er naturlig å tenke seg at nedgangene henger sammen med mangel på ressurser. Så til Konkurransetilsynet. De fikk ved en lovendring som trådte i kraft 1. juli 2023, om adgang til å reise spørsmål om konkurranseklagenemndas vedtak. Det ble innført slik at Konkurransetilsynet kan sørge for at saker av særlig viktighet eller prinsipielle spørsmål blir prøvd i domstolene. Datatilsynet har derimot ikke mulighet til å prøve saker ført for Personvernnemnda for retten. Sammen med SV og MDG tar jeg opp forslaget om å utrede om Datatilsynet bør få søksmålsadgang for Personvernnemndas vedtak ved prinsipielle spørsmål.