OverStortinget

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter artikkel 25 slår fast at enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig, herunder også en bolig. Det å ha en bolig, et hjem, er avgjørende for å kunne yte og leve det livet man ønsker, ha en jobb, gå på skolen og leve livet sitt. Når vi ser at det er en stadig økende andel mennesker på leiemarkedet, må vi gjøre noe med det. Vi må finne alternativer, og dette lovforslaget er et forsøk på nettopp det. Et hjem er mer enn et sted å oppholde seg; det er der vi lever livet vårt, tar våre første steg, gråter over den første kjærlighetssorgen – og alt imellom. For noen er det også en rot til søvnløse netter, usikkerhet og store bekymringer: Hvordan skal jeg betjene lånet? Hva skal jeg gjøre når leiekontrakten går ut om et år, og hvordan skal jeg kunne betale leien når den øker over sommeren? Dette er realiteten for utrolig mange nordmenn i dag, og da skal vi svare med tiltak som treffer og gir trygghet – trygghet for å ha et hjem, et sted å skape en familie, oppleve kjærlighetssorgen og alt imellom. Dette lovforslaget er et stort og viktig steg i retning av nettopp det. For Arbeiderpartiet er det en prioritering at folk skal kunne kjenne på tryggheten ved å ha et hjem, uavhengig av om man leier, eier eller kanskje befinner seg i nettopp stedet midt imellom, slik forslaget går inn for å legge til rette for i større grad. I Norge har vi en lang historie om en solid eierlinje, men det må ikke gjøre oss redde for å tenke nytt og se etter nye løsninger. Det er jeg stolt over at Arbeiderpartiet nå gjør, og ikke minst at vi prioriterer det. Det henger uten tvil også sammen med satsingen på å styrke Husbanken, sånn at vi kan realisere flere boligprosjekter og flere boligdrømmer uavhengig av eierform. Lovforslaget er et viktig steg i arbeidet for et tryggere og mer omfordelende boligmarked for framtiden.