OverStortinget

43:03] (ordførar for saka): Fyrst vil eg takka komiteen for godt arbeid og samarbeid. Arbeidarpartiet har som kjent store ambisjonar for bustadbygginga i åra framover. Me veit at det for mange av oss betyr noko for tryggleiken å eiga heimen sin. Det er stabilt, og me kjenner at me høyrer til både i lokalsamfunnet og i nabolaget. Difor har Arbeidarpartiet eit mål om å setja i gang bygginga av 130 000 bustader innan 2030. Ei av barrierane for å få realisert draumen om eigen bustad handlar m.a. om økonomi og om at det er liten variasjon i typen bustader. Heldigvis er det stadig fleire som får moglegheit til å skaffa seg husrom gjennom såkalla bustadkjøpsmodellar, som leiga til eiga og deleiga. Denne saka handlar om å justera dei eksisterande lovane som rammar inn denne typen modellar, for å tilpassa dei slik at det vert mogleg å tilby ein større andel bustader med leiga til eiga og deleiga. Det betyr at fleire vil kunna eiga bustad på eit tidlegare tidspunkt, anten det er førstegongskjøparen som ikkje har ein foreldrebank å lena seg på, eller dei med betalingsevne, men som ikkje har tilstrekkeleg med oppspart eigenkapital. Med andre ord legg me til rette for at fleire skal få høve til å oppnå bustaddraumen. Regjeringa føreslår her ein lovheimel til å regulera i forskrift at aktørar som tilbyr leiga til eiga eller deleiga, kan eiga ein større andel enn i dag. Fordelen med å forskriftsregulera dette er at ein raskare kan stramma inn eller utvida modellane, men òg justera minstevilkåra for eigarskap om ein ser at det er klokt. Lovforslaget vil ramma inn modellane betre enn i dag. Eg er samd med kommunalminister Skjæran når han spesifikt understrekar at det er behov for ein gjennomgang av lovverket for at forbrukarane skal få sikra rettane sine. Me veit at det er meir effektivt å justera og forbetra forskrifter enn å fastsetja alt i lov. Slikt arbeid tek lengre tid. Me er utolmodige, men glade for saka som no er til behandling. Denne lovendringa er ein viktig start på eit stort arbeid.