OverStortinget

Statsråd Tung snakker med stjerner i øynene om disse milliardene som verdens tekmilliardærer skal investere i datasentre i Norge, som om de gjør oss en tjeneste. Naiviteten burde egentlig ikke overraske når vi tenker igjennom Arbeiderpartiets energipolitikk de siste fem–ti årene. En gang i tiden hadde vi framsynte folkevalgte som tok nasjonalt ansvar for å bygge ut kraften i nasjonal regi og sikre at ressursene kommer folket til gode i Norge og skaper grunnlag for industri, som igjen gir eksportinntekter, sysselsetting og dermed også bosetting langs hele kysten vår. Det var dette som var det norske industrieventyret: utbyggingen og tilgangen til rimelig kraft, med kontroll over prisene, ut fra samfunnsnyttige formål. Nå ser vi i stedet en statsråd som blir helt entusiastisk av at verdens rikeste mennesker vil til Norge for å etablere datasentre, som om de gjør oss en tjeneste. Enhver politiker, og i hvert fall enhver person, skjønner jo at disse tekmilliardærene har ett formål, og det er å generere mer profitt til seg selv og til sine aksjonærer. De trenger én ting: tilgang til masse strøm, helst billig strøm, og ikke minst et kjølig klima. Det er det beste de kan få. Det vi ser, er et Arbeiderparti som vil gi vekk det kraftoverskuddet som vi har bygd opp i fellesskap og betalt ned i fellesskap – vi har lagt masse elver i rør i fellesskap, for samfunnets beste. Det vil de gi bort til noen tekmilliardærer, på billigsalg. Det er det som skjer. De samme partiene som har messet morgen, middag og kveld om kraftunderskudd i sin kamp for å teppelegge landet med vindindustri, har nå ingen problemer med å si ja til alt det tekmilliardærene måtte ønske å få tak i av vår felles billige og rimelige fornybare energi. Det er et paradoks at Arbeiderparti-toppene styrer Norge mot et kraftunderskudd med frislippet for disse teklordene. Tallenes tale er klar: en dobling i forbruket på få år, fra datasentrene, og de har i den reserverte køen tilgang til en tredjedel av kraften, mer enn det dobbelte av det industrien skal få. Vi hører en rekke stråmannsargumenter fra statsråd Tung, bl.a.: Skal ikke Norge ha nok kraft til prosessering til vårt eget forbruk? Vi vet at Norge prosesserer mye mer data enn det vi selv forbruker. Så får vi høre at vi trenger lagring av persondata, helsedata, Forsvarets data – noe ingen i denne sal kan eller bør være uenig i – men det er jo ikke dette som Trumps bestevenn, Sam Altman, eller TikTok på Hamar driver med. Her må statsråden legge vekk stråmennene sine og snakke om realiteter og fakta, se på krafttilgangen vi har, som vi har skapt i fellesskap, og se på hva det vil bety for krafttilgangen og ikke minst for strømprisene hvis vi ikke får en nasjonal strategi og kontroll over dette. Se på Skien, på Googles datasenter: 5 pst. av Norges samlede kraft, 7,5 TWh – og 100 varige arbeidsplasser. Det er en brøkdel av det vi får igjen fra industrien, som i tillegg gir eksportinntekter. Norge skal ikke bli en råvarekoloni for verdens tekmilliardærer, men det er altså ingen tegn til nasjonal strategi for dette fra Arbeiderpartiet. Tvert imot er det store, funklende stjerner i øynene fordi noen rikinger kommer til Norge og tilsynelatende av sin gode vilje vil ha datasentre, og sluke det vi har av kraftoverskudd. Jeg håper vi snart kan få Arbeiderpartiet til å våkne og ta noen grep, gjøre slutt på «førstemann til mølla» og behandle kraften som det den er: en ekstremt dyrebar ressurs for hele Norges land.