OverStortinget

Det er interessant å høre statsråden stå på denne talerstolen og hevde at datasenternæringen er godt nok regulert. Vi har så uendelig mange eksempler på det motsatte. Vi har gjort noen valg opp gjennom 1900-tallet og 2000-tallet her i Norge. I kommuner som Narvik, Rana, Sørfold, Meløy og Glomfjord har vi kommet så langt at vi har lagt mellom 80 og 90 pst. av alt rennende vann i disse kommunene i rør. Dette har vi gjort fordi vi skulle gjøre det bedre for folk, vi skulle ha trygge, gode lokalsamfunn, vi skulle ha arbeidsplasser og produksjon rundt om i det ganske land. Hva ser vi at skjer nå? Jo, datasenternæringen – ikke bare kryptovaluta, men hele næringen – kommer nå inn og legger beslag på dette flytende, hvite gullet fra fossene vi har. I min kommune, Hadsel, har vi fått et datasenter nå. Jeg tar det opp som et eksempel på hvor lite regulert denne næringen er. Vi har altså fått en avgjørelse inne på formannskapets kontor, med ordførerens dobbeltstemme, om å etablere et datasenter og et kryptovalutasenter – en kombinasjon av disse. Dette er det strøm til. Dette kan skje hos lokalpolitikerne, med åtte stykker som sitter der og gjør denne vurderingen. Samtidig, i nabokommunen Vågan i Lofoten, står Polarfeed klar til å etablere åtti industriarbeidsplasser på en fiskefôrfabrikk. Den heter Polarfeed. De har midlene som skal til for å investere, de har regulert, de har alle planene klare, men de får beskjed fra Statnett om at det ikke er kraft nok, så de kan ikke tilrå den etableringen å komme – det vil belaste strømnettet i regionen på en sånn måte at de ikke kan få det. Samtidig står det et datasenter i nabokommunen med full forutsigbarhet for den samme kraften. Det er bare noen få kilometer mellom disse kommunene. Denne næringen er ikke regulert. Dette har vært først til mølla så mange steder. Det gjelder spesielt Øst-Finnmark, hvor vi nå hører at regjeringen går og varsler en slags kraftkrise, og at vi må bygge ut og bygge ned enda mer natur. Samtidig har man altså etablert det ene datasenteret før og det andre etter. Det har vært helt texas fra myndighetenes side, der den første som har kommet, har fått lov til å reservere kapasitet i strømnettet og fått lov til å etablere seg. Derfor ser vi at i Mo i Rana, dette gode, trygge industristedet gjennom 100 år, står serverne inne på industriområdet. Det samme skjer i Glomfjord, og det samme skjer nå i Narvik. Dette går på bekostning av naturen vår, det går på bekostning av primærnæringene, og det går på bekostning av annen industri. Ikke minst vil dette føre til at det største konkurransefortrinnet vi har i Nord-Norge – den billige kraften, den rene energien vi kan tilby til dem som faktisk vil gå i gang med ordentlige produksjonsarbeidsplasser – er reservert av disse datasentrene. Sånn kan vi ikke ha det. Vi skal ha et godt og trygt samfunn å leve i, med gode, trygge industriarbeidsplasser rundt omkring i det ganske land. Denne ukontrollerte datasenteretableringen vi ser nå kommer i Nord-Norge spesielt, tar oss i motsatt retning.