OverStortinget

Vi behandler et representantforslag fra Venstre om en ny næringspolitikk for en ny tid, og jeg vil takke komiteen for godt samarbeid i saken. Representantforslaget inneholder 18 anmodningsforslag som spenner fra skatter og kapitaltilgang til forenkling og EØS-oppfølging, FoU og innovasjon, kompetanse og rekruttering, innovative offentlige anskaffelser, framvoksende teknologier og bruk av SPU-avkastningen. Statsråden viser i sitt svarbrev til komiteen til at flere av temaene allerede er under arbeid gjennom meldinger, strategier og veikart, herunder industrimeldingen. Flere av forslagene berører områder med pågående arbeid og tverrsektorielle hensyn, og enkelte forutsetter budsjettmessig oppfølging og/eller EØS-rettslige avklaringer. Jeg vil videre i mitt innlegg legge fram Fremskrittspartiets syn, og jeg regner med at de andre partiene vil redegjøre for sine standpunkter. Det er flere av forslagene i representantforslaget som er i tråd med Fremskrittspartiets politikk innen forenkling, arbeidslivsfleksibilitet, bedre skattevilkår for næringslivet, bedre offentlige anskaffelser og tydeligere teknologisatsing. Samtidig er det flere andre forslag som ville være svært uheldige for norsk næringsliv, bl.a. nye klimaforpliktelser, ukritisk implementering av EØS-regelverk og økt bruk av virkemiddelapparatet. Mange av forslagene hører hjemme i behandlingen av statsbudsjettet og i forhandlingene om et eventuelt skatteforlik. Det vil være hensiktsmessig å behandle flere av forslagene ved en senere anledning, og vi velger i denne omgang ikke å støtte forslagene nå. Det er på sin plass å påpeke at etter fire år med Arbeiderparti-regjeringen er vi langt unna regjeringens eget mål om å forenkle tilsvarende 11 mrd. kr. Samtidig har regjeringen innført en rekke nye regler og krav til rapportering. Innleie ved arbeid av midlertidig karakter ble opphevet i 2023, og det ble innført totalforbud mot innleie i byggebransjen i østlandsområdet, et forbud som har skapt utfordringer med å få tak i mannskap for mange bedrifter, og det har også hevet terskelen for arbeidsledige for å komme inn på arbeidsmarkedet. Stortinget har vedtatt å styrke opsjonsrettordningen, men regjeringen har ikke fulgt opp vedtaket. Regjeringen har derimot fjernet ordningen med skattefordel knyttet til eierskap i egen bedrift. Aktører i finans- og næringslivet peker på behovet for medeierskap for å tiltrekke nøkkelkompetanse, og forskning tilsier at opsjoner er med på å akselerere veksten til oppstartsbedrifter og øke sannsynligheten for å lykkes. Innretningen på skatte- og avgiftssystemet har stor betydning for næringslivets utviklings- og vekstmuligheter, og regjeringens politikk svekker norsk eierskap og næringslivets konkurransekraft. Det er nødvendig med et skattesystem som legger til rette for vekst og verdiskaping, noe som vil føre til høyere skatteinntekter over tid. Store endringer i rammevilkårene under nåværende regjering har ført til politisk risiko for investeringer i Norge. Uforutsigbarhet rundt rammevilkår skader investeringsviljen og gjør kapitalmarkedet i Norge mindre attraktivt. Med det vil jeg ta opp forslagene nr. 1–6, som Fremskrittspartiet har alene eller sammen med andre.