OverStortinget

Jeg vil takke Venstre for et godt og viktig representantforslag. FrP er med og støtter flere av forslagene. Vi deler absolutt mye av intensjonen i forslaget – om effektivisering, kutt av kostnader og bedre rammevilkår for næringslivet. Et annet viktig næringspolitisk poeng er at vi må stå opp for norsk matvareproduksjon. Det er absolutt en ny tid og en ny politikk når det gjelder å dyrke løk i Norge. Om EU-kravet som ligger der nå, blir innført uten at næringen får mer tid til å omstille seg, vil det føre til rasering av store deler av norsk løkproduksjon. Saken har tydeligvis gått litt under radaren til hele Stortinget, inkludert meg selv. Først nå tror jeg de fleste av oss virkelig har forstått alvoret, for det er virkelig alvorlig ettersom nesten halvparten av norsk løkproduksjon kan bli berørt. Vi er stort sett selvforsynt med løk i Norge, og 45 pst. av den kommer stort sett fra Innlandet og rundt Mjøsa. Årsaken til at vi dyrker løk rundt Mjøsa, er gode naturgitte forhold, som tilgang til mye vann, store, flate og fine jorder, og store, dyktige og kompetente produsentmiljøer. Vi har Norges største pakkeri på området, Mjøsgrønt, og det er et godt etablert og sterkt fagmiljø. Det er lange tradisjoner gjennom flere generasjoner. I tillegg til det har vi gode naturgitte forhold, som godt klima og jordsmonn. Likevel er det tydeligvis sånn at de gode naturgitte forholdene som har ført til at vi har dyrket løk i generasjoner rundt Mjøsa, nå skaper problemer på grunn av alunskiferen i jorda. Det er litt ulogisk at naturen skaper problemer for naturen. Dagens grenseverdi for kadmium i løk er 0,05 mg per kilo. Det er lite, men de nye kravene blir enda strengere: Det blir bare 0,03 mg. Norske løkprodusenter rundt Mjøsa klarer 0,05 mg, men sliter med å klare 0,03 mg. Gartnerhallen og produsentene forsker nå på å få ned det nivået, men de trenger mer tid. Forskning har bl.a. vist at f.eks. kalking av jorda for å øke pH-verdiene bidrar positivt. Om vi innfører de nye kravene neste år, 1. juli 2026, vedtar vi et indirekte forbud mot store deler av norsk løkproduksjon. Næringen har bedt om mer tid til å omstille seg, og et bredt flertall i denne salen har valgt å lytte til næringen. Det er selvfølgelig viktig at vi lytter til norske matprodusenter. De ønsker mer tid, og vi vil gi dem mer tid. Da unngår vi at vi raserer norsk løkproduksjon, og vi kan tilpasse oss kravene innenfor de rammer næringen har bedt om. Vi skal produsere mer mat, ikke mindre mat. Det er vi alle enige om. Ut fra et sikkerhets- og beredskapsperspektiv er det enda mer viktig at vi fokuserer på det. Vi må ikke gjøre det motsatte. Herved tar jeg opp forslag nr. 20.