OverStortinget

Når over 700 000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet i Norge, mener jeg det er grunn til å spørre om vi har blitt en utenforskapsnasjon. Debatten om offentlig sløsing av pengebruk har fått fotfeste, og vi er veldig mange som ønsker å bruke mindre skattepenger og få mer ut av hver enkelt krone, men vi må også snakke om at det er sløsing med menneskelige ressurser som pågår i Norge nå. 700 000 nordmenn som står utenfor arbeid og utdanning, er først og fremst en stor arbeidskraftreserve, og budsjettenigheten som omsider kom, inneholder ingen store krafttak for å snu utviklingen i utenforskapet. Tuttifruttipartiene ble enige om å øke fribeløpet for uføre opp til 1 G. Høyre støtter at det skal bli enklere å kombinere jobb og uføretrygd, men det må gjøres på riktig måte. Er det riktig at man samlet sett kan ha høyere inntekt på trygd enn om man hadde vært i arbeid? En økning av fribeløpet vil innebære nettopp det. Det bryter med arbeidslinjen, som jeg trodde at både Senterpartiet og Arbeiderpartiet var forkjempere for. Aftenposten viser i dag til forskning fra SSB som konkluderer med at vi vil få flere tusen flere uføre i Norge etter dette grepet i budsjettenigheten fordi det vil bli mer lønnsomt å kombinere uføretrygd og deltidsarbeid. Høyre ønsker også at uføre skal sitte igjen med mer i måneden, men å øke fribeløpet vil fjerne alle insentiver til å bli gradert ufør. Hvis man kan jobbe og tjene så mye som 1 G, har man da 100 pst. uføretrygd? Er det egentlig riktig at man da skal ha 100 pst. uføretrygd, eller burde man heller vært gradert ufør? Høyre har mange forslag for å hjelpe flere ut i jobb. Vi vil beholde dagens fribeløp på 0,4 G, men vi ønsker å halvere avkortingen fra Nav i trygd på det man tjener over fribeløpet. Vi ønsker også å gjeninnføre forsøket med arbeidsorientert uføretrygd, en ordning der unge kan få jobbe det de makter, og få resten kompensert i trygd. Vi foreslår også en landsdekkende, arbeidsrettet ytelse for unge som skal erstatte uføretrygd for mange. Nå kommer vi raskt til en situasjon der landets utgifter overstiger våre inntekter. Da kan vi ikke fortsette å parkere unge mennesker på en livslang uføretrygd. Det er ikke god sosialpolitikk å få et endelig vedtak om uføretrygd for resten av livet uten å bli tilbudt oppfølging. Det må finnes muligheter for alle som kan og vil jobbe, og dette blir en av de viktigste oppgavene for Høyre å fokusere på i tiden framover.