OverStortinget

Tuttifruttipartiene har omsider blitt enige. De vil fortsette å bruke mer skattepenger, men forliket viser at de bare i liten grad prioriterer kjerneoppgavene, som helse, eldre, skole, politi, forsvar og samferdsel. I en tid hvor mange sliter økonomisk, gjøres knapt noe for å la folk få bedre råd. Elavgiften øker, og Senterpartiets løfte fra i fjor om redusert moms på mat er helt glemt. Fremskrittspartiet vil at folk skal få beholde mer av sine egne penger, og foreslår store skatte- og avgiftslettelser for alle. Når svenskene, som ikke har et eget oljefond, kan halvere momsen på mat og redusere drivstoffavgiftene, skulle det bare mangle at vi ikke kan gjøre det samme i Norge. Med Fremskrittspartiets alternative budsjett vil en familie på to voksne og to barn, med gjennomsnittlige inntekter, sitte igjen med rundt 30 000 kr mer av sine egne penger neste år. Aleneboere, studenter og minstepensjonister får lettelser på rundt 20 000 kr. For at velferdsstaten skal være bærekraftig, må det lønne seg å jobbe. Derfor foreslår vi endringer i trinnskatten som gjør at folk får mer igjen for arbeidsinnsatsen sin. Vi øker også personfradraget, hever frikortgrensen og foreslår å øke minstepensjonen med 10 000 kr i året, fra 1. mai neste år. I tillegg til å straffe pensjonister som har spart og nedbetalt egen bolig, rammer formuesskatten også norsk eierskap og næringsliv hardt. Det er en særnorsk straffeskatt som svekker norskeide bedrifter, tapper dem for kapital og gir utenlandske eiere et konkurransefortrinn. Derfor gjennomfører vi betydelige lettelser i formuesskatten, fordi den er skadelig for verdiskaping og lokalsamfunn over hele landet. Gir budsjettforliket mellom partiene på venstresiden tryggheten tilbake i gatene? Vi har nå en eksplosiv økning i kriminalitet, og under Arbeiderparti-regjeringen har svenske kriminelle nettverk etablert seg i alle politidistrikter. Politiet ropte varsko om at regjeringens budsjettforslag knapt var nok til å dekke pris- og lønnsveksten, men budsjettpartnerne mener tydeligvis at det er nesten like viktig å opprettholde passkontor som å bekjempe kriminalitet. Dette er ikke et budsjett som tar tryggheten tilbake. Fremskrittspartiet mener det er behov for en kraftig styrking av politiets budsjetter og foreslår å styrke politiets grunnbemanning med 1,4 mrd. kr, noe som ville ha gitt 1 000 nye politifolk i gatene. Det er et tydelig signal om at vi ønsker å ta tryggheten tilbake. Kan folk føle seg trygge på at de vil få den helsehjelpen de trenger, etter dette budsjettforliket? Det er krise i Sykehus-Norge, og tilbud legges ned over hele landet, men forlikspartnerne prioriterer å øke bevilgningene til Gaza dobbelt så mye som til norske sykehus. Dette kommer altså på toppen av et allerede rekordhøyt bistandsbudsjett. Altså er ikke dette et budsjett for å gi folk bedre omsorg, men et budsjett som vil sørge for at kuttene i helsevesenet kommer til å fortsette. Derfor mener Fremskrittspartiet at det trengs 2 mrd. kr mer til å styrke sykehusenes økonomi. Vi foreslår også 1,5 mrd. kr til å styrke eldreomsorgen i et øremerket tilskudd til kommunene og midler til å bygge 4 000 heldøgns omsorgsplasser, som vi vet at det er behov for. Vi prioriterer å ta tryggheten tilbake og styrke omsorgen. Stadig flere kommuner opplever svekket økonomisk handlefrihet under dagens Arbeiderparti-regjering. Nå er det nesten 60 pst. av kommunene som gikk med underskudd i fjor, og situasjonen er ikke noe bedre i år. Fordi kommunene er den fremste leverandøren av velferdstjenester til innbyggerne, velger vi å styrke kjerneoppgavene til kommunene med samlet nærmere 5,8 mrd. kr. Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.