OverStortinget

For en tid tilbake kunne vi høre statsråd Nessa Nordtun snakke om kortere skoledager for de yngste, en reell satsing på lærerne og viktigheten av et leseløft der flere fysiske lærebøker skulle få en sentral plass i klasserommet. Mye av dette var klokt. I KrF trodde vi nesten at statsråden hadde brukt vårt partiprogram som egne talepunkter, men hvor mye av dette finner vi igjen i budsjettforliket? Det er nesten ingen ting. Det er ikke lagt opp til noen reell reduksjon av skoledagens lengde, og Lærerløftet er redusert til velkjente og høyst utilstrekkelige omdisponeringer. Leseløftet er redusert til løse formuleringer uten finansiering og uten forpliktende grep for flere trykte lærebøker. Faktisk bevilger regjeringen bare en halv ekstra lærebok per elev, kutter i lærernes etter- og videreutdanning og fjerner mentorordningen for nyutdannede lærere, et system som faktisk gjør overgangen fra studiet til praksis tryggere og bidrar til å beholde lærere i yrket. Å svekke dette er å stikke fingeren i øyet på morgendagens lærere. KrF vil ha en helt annen kurs. Vi vil satse på lærerne, ikke kutte. Vi vil se til Finland og satse på kvalitet framfor kvantitet. Som PISA-sjefen sier: Kvalitet i skolen handler om å rekruttere, beholde og utvikle dyktige lærere og gi dem nok tid til å følge opp elevene. KrF er også en varm forsvarer av friskolen. Vi foreslår derfor en kraftig økning til friskolene i grunnskolen på om lag 300 mill. kr, som styrker kapitaltilskuddet og retter opp i regjeringens kutt til bibelskoler og kunstskoler. Samtidig vil vi styrke lærerutdanningen faglig, bl.a. om antisemittisme. Barnehagene styrkes i vårt budsjettforslag med 3,5 mrd. kr. Vi innfører foreldrepenger på minst 3 G for alle som får barn, og styrker stipendet for studenter med småbarn. Det er ikke nok å snakke varmt om lesing. Man må sørge for at elevene faktisk får bøker i hendene. Det er ikke nok å uttrykke bekymring for lærerflukten. Man må sette av midler som gjør yrket attraktivt. Det er ikke nok å erkjenne at lange skoledager sliter på de yngste. Man må tørre å gjøre endringer som viser at man tar barns behov på alvor. Hvis dette budsjettet er det beste de såkalte tuttifruttipartiene klarer å bli enige om, sier det mest om mangel på ambisjoner. Norsk skole fortjener bedre enn dette.