OverStortinget

Hjemplassen min ligger midt i Norge – langs fjorden og mellom åkrene. Det første man ser når man nærmer seg, er de vakre kornsiloene, så ser man kirketårnet, elva og togstasjonen. Steinkjer heter stedet, og ca. 24 000 mennesker kaller dette stedet sitt hjem. For mange er Steinkjer kanskje først og fremst et sted man kjører gjennom når man skal på ferie i Nord-Norge, men for oss som bor der, er det stedet man henter barna i barnehagen, stedet foreldrene får omsorg, og der man sender ungene på fotballtrening. Det er rett og slett der man lever livet sitt. Takket være et flertall i Stortinget som tror på fellesskapet, som tror på velferdsstaten og som vet at livet først og fremst leves i en kommune, blir det nå enda bedre å bo i Steinkjer. Det betyr aktivitetstilbud for demente som ellers ville gått ensomme, det betyr lærere og miljøterapeuter i skolen som klarer å se den jenta som trenger litt ekstra oppfølging, og det betyr at gutten som ellers ville stått uten tilbud, nå får muligheten til å gå på kulturskolen, få seg nye venner og utfolde seg. I en tid hvor selve fellesskapet får stadig flere motstandere, både utenfra og innenfra, er det viktigere enn noen gang at folk kjenner at kommunen de bor i, er der når de trenger den. Det kan på enkelte partier virke som at velferdsstatens tid er forbi, og at fellesskolen er gammeldags. Hvis jeg er sikker på noe som helst, er det at nesten uansett hvilke samfunnsutfordringer vi står overfor i årene framover, vil nettopp velferdsstaten, tillitssamfunnet og fellesskolen være svaret. Nettopp derfor tar denne regjeringen nå viktige grep i skolen, grep som merkes i kommuner som Steinkjer. Vi gjør skolen mer praktisk med flere fysiske lærebøker, fordi ungene våre lærer bedre når de får bruke hodet og hendene samtidig, og vi tar et nødvendig oppgjør med skjermpresset og Silicon Valleys algoritmeeksperiment, som har spist seg inn i skolehverdagen og barnas oppmerksomhet. Det handler om å gi elevene stødig grunn å stå på før vi gir dem nye verktøy i hånden. Dette budsjettet legger til rette for at fundamentet i landet fortsatt skal være bunnsolid, for at kommuner som Steinkjer fortsatt skal være et godt sted å vokse opp, leve og bli gammel, og det gjør at fellesskapet fortsatt skal være svaret også når tiden vi lever i, blir mer krevende.