OverStortinget

Hvis det er noe man vet med sikkerhet, er det at når man drar på besøk til en arbeidsplass med VTA-plasser, drar man sjelden derfra i dårlig humør. Det gjør sterkt inntrykk å møte folk som veldig, veldig stolt viser fram produksjonen sin. Det er paller, poteter, lunsj, vannflasker, lager og logistikk, bilvask, belter, bilder og bager. Det er så mye kreativitet og skaperkraft hos bedrifter som klarer å skape verdier samtidig som det skapes arbeidslyst og yrkesstolthet. Arbeidslyst og yrkesstolthet stopper heller ikke selv om man fyller 67 år. For noen er det helt riktig å gå av, men andre som har mer å gi, bør ha de samme rettighetene som alle andre arbeidstakere. For meg blir det ganske rart å høre på argumentasjonen om at dette kan fortrenge plasser for andre som trenger det. Da er ikke problemet at folk vil ha en VTA-plass for lenge, da er problemet at det ikke er nok VTA-plasser. Jeg tenker at VTA-plasser er et ordentlig kinderegg for kommunene. Det er gode dagtilbud, det er skatteinntekter, og det er et spleiselag med staten. For ikke så veldig lenge siden var jeg på Snartemo Quality Products i Hægebostad kommune, og da var det en ansatt som hadde møtt opp den dagen for å be meg love ham at jeg skulle videreformidle til Stortinget hvor viktig det var at politikerne prioriterte VTA-plasser til alle som ønsker det. Det har vi muligheten til å gjøre nå. Det er jo sånn, som er blitt sagt mange ganger i dag, at Stortinget har vedtatt at vi skal ha tusen nye VTA-plasser. Så har regjeringen foreslått å finansiere 500, og så kom det 200 til i enigheten. Da tenker jeg at et veldig, veldig godt bidrag til denne diskusjonen vil være at regjeringen følger opp Stortingets vedtak og husker de siste 300 plassene når de legger fram sitt neste budsjett.