OverStortinget

I går var jeg på utdelingen av Kulturrådets ærespris til Dissimilis. Dissimilis ble startet av en far som mente at også hans sønn skulle få lov til å spille i band. Jeg kan ikke tenke meg en bedre oppladning til denne historiske dagen, for det er dét dette handler om – like muligheter, like rettigheter. Det burde vært en selvfølge i 2025, men vi vet at det ikke er slik. Vi i Arbeiderpartiet er stolte av å stå på rett side av historien. Siden 2013 har Norge vært forpliktet til å gi rettighetene som følger av CRPD. Likevel har CRPD hatt lavere status enn de andre diskrimineringskonvensjonene, noe som i seg selv oppleves som diskriminering. Når vi løfter CRPD inn i menneskerettsloven, handler det ikke om å velge minste motstands vei. Når nye grupper får rettigheter, krever det noe av oss som fellesskap – det skulle bare mangle. Inkorporeringen handler ikke om at en komité skal komme inn og overstyre norsk politikk, eller at vi får en storm av rettssaker og rettsliggjøring, slik noen på høyresiden forsøker å skremme med. Norge har inkorporert FN-konvensjoner før, uten at høyresidens skremselspropaganda har vist seg å være reell. Det er litt fristende å spørre FrP og Høyre om de mener det var feil å ta kvinners og barns rettigheter inn i menneskerettsloven. Dette kunne vært oppklarende, all den tid det er vanskelig for meg å forstå hvorfor noen partier stiller seg så motvillig til å gi flere grupper helt grunnleggende rettigheter. Denne saken handler til syvende og sist om hvilket samfunn vi ønsker å være. Altfor lenge har mennesker med funksjonsvariasjoner måttet bære konsekvensene av manglende tilrettelegging. Det gjør vi noe med i dag. Vi i Arbeiderpartiet tror ikke likestilling kommer av seg selv. Det er et politisk valg vi tar i denne salen, og som vi må ta hver eneste dag. Bare på den måten kan vi skape et samfunn der alle har de samme mulighetene. Det som skjer her i dag, er mer enn et juridisk vedtak. Det er en politisk erkjennelse av at vi som samfunn ikke har vært gode nok. Vi sier tydelig fra at mennesker med funksjonsvariasjoner ikke skal møte lavere forventninger eller svakere rettigheter enn andre. Dagens vedtak gjør forventningene til oss som samfunn klarere, men viktigst av alt er at vi sender et tydelig signal: I Norge er ikke likestillingen bare en ambisjon, det er et politisk ansvar. Det ansvaret tar vi i Arbeiderpartiet.