OverStortinget

Vi diskuterer i dag endringer i barnevernsloven, passloven og ID-kortloven – endringer som handler om å beskytte barn mot å bli sendt ut av landet til forhold som kan ødelegge liv. Bakgrunnen er klar: Vi har sett en kraftig økning i antall saker der barn frykter å bli sendt til utlandet mot sin vilje. I fjor ba over hundre barn og unge om hjelp fordi de var redde for nettopp dette. Det er en økning på 77 pst. fra året før. Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold håndterte over 1 400 saker. Da er det ikke lenger snakk om enkelttilfeller – det er et mønster. Hva er det vi ønsker å forhindre? Vi ønsker å stoppe tvangsekteskap. Vi ønsker å stoppe kjønnslemlestelse. Vi ønsker å stoppe at barn blir sendt til såkalte koranskoler i Somalia og Kenya, der vi har dokumenterte tilfeller av barn som blir utsatt for grov vold og tortur, og mister all kontakt med norsk skole og norsk samfunn. Dette er virkeligheten som vi må tørre å snakke om. Når barnet først er ute av landet, er norske myndigheter maktesløse. Da er det for sent. Derfor innfører vi et utreiseforbud som et forebyggende virkemiddel. Barnevernet og politiet får mulighet til å fatte vedtak om utreiseforbud, nekte utstedelse av pass og ID-kort, og straffeforfølge brudd på forbudet. Dette er kraftige virkemidler, og det må til, for vi snakker om barns rett til frihet, trygghet og beskyttelse mot vold. Dette er inngripende – ja, det er det. Her er alternativet å la barn bli sendt til mishandling, tvangsekteskap og omsorgssvikt. Vi setter en tydelig grense: Ingen barn skal tas ut av landet og utsettes for tvang, vold eller mishandling. Dette er ikke bare en juridisk endring, dette er et verdistandpunkt. Den nye loven og KrF sier her helt klart og tydelig: Barns rettigheter går foran foreldres negative og skadelige kontroll, og vi som lovgivere har et ansvar for å beskytte dem – før det er for sent. Dette er en lovendring som redder liv. Jeg håper Stortinget i dag står samlet om det.