OverStortinget

Endelig, får en si, etter en lang prosess skal endelig CRPD inkorporeres i norsk lov, i menneskerettsloven. Grunnleggende sett handler dette om at alle mennesker skal ha like rettigheter, at det som skulle være selvsagt, ikke har vært det, og at det fortsatt er et godt stykke igjen. Samfunnet vårt er ikke tilpasset alle og utformes ikke for alle. Stadig kommer det nye eksempler: Midt i ledelinjer for personer med nedsatt syn settes det opp gatelys. Det mangler skilt til heisen for å komme opp til perrongen på togstasjonen. Busser kjører forbi fordi det ikke er plass eller tid. Det er kanter som egentlig skulle vært tilpasset rullestolbrukere, men som likevel er for høye, eller helninger som er for bratte. Ikke minst er det avslag på tilrettelegging og unødvendige krav som holder folk utenfor. Å inkorporere CRPD i menneskerettsloven er også normgivende og holdningsendrende. Det vil bety mye i dag, for framtiden og for alle de familiene som kjemper for like rettigheter, uavhengig av hvilken kommune man bor i. Jeg vil benytte anledningen til å takke de mange som sitter her i dag og følger debatten, og alle som over lang tid har kjempet for denne endringen, som også har vært avgjørende for at vi i dag skal vedta at CRPD skal inn i norsk lov. Det er en stor og viktig dag, og dette vedtaket er helt avgjørende, så gratulerer – og måtte det også få konsekvenser.