OverStortinget

Det er sagt mye fint og godt fra talerstolen i dag, og det kjennes virkelig stort å få være med på dette, men det er også sagt ting jeg må kommentere. For det første – om tolkningsuttalelsene: Norges tolkningsuttalelser til CRPD har lenge skapt tvil om hvor fullt og helt konvensjonen egentlig gjelder. I komiteens høring påpekte bl.a. Likestillings- og diskrimineringsombudet, Landsforeningen for Skeive Funkiser og Uloba at tolkningserklæringene bør trekkes fordi de gir et signal som kan oppfattes som at endring og utvikling av norsk rett og praksis ikke er nødvendig. Når vi i dag inkorporerer CRPD i norsk lov, må vi gjøre det skikkelig. Vi skal skrive et nytt kapittel, og da må vi gjøre det uten gamle fotnoter eller unntak. Så vil jeg si noe om kostnader. Som mangeårig lokalpolitiker har jeg kjent på de altfor trange økonomiske rammene for det vi vet innbyggerne trenger, men jeg har også delt en bekymring mange lokalpolitikere har, for mangelen på mennesker til å løse de oppgavene som skal løses. Når vi vet at vi trenger arbeidskraft, hvordan kan vi fortsette å sløse med menneskelige ressurser? Kostnadene ved ikke å tilrettelegge for arbeids- og samfunnsdeltakelse er høy. Om bare 15 pst. av personene med funksjonsnedsettelser som kan og vil jobbe, ble inkludert i arbeidslivet i ti år, hadde vi i Norge hatt en gevinst på 27 mrd. kr, ifølge en utredning som Oslomet gjennomførte for likestillings- og mangfoldsutvalget. Å bygge ned barrierer er ikke bare å ta rettigheter og mennesker på alvor, det er også veldig god samfunnsøkonomi. Ingen er fri før alle er fri.