OverStortinget

Denne talerstolen som står på gulvet, er den mest tilgjengelige i stortingssalen, og jeg velger å benytte den i dag. Da Tove Linnea Brandvik kom inn på Stortinget for over 20 år siden, måtte Stortinget tilpasse seg, for da hadde vi en folkevalgt som var avhengig av rullestol for å gjøre sitt folkevalgte verv. Denne dagen er historisk fordi mange har kjempet i mange år for at samfunnet vårt skal være annerledes og like tilgjengelig for alle mennesker. Jeg vil i denne anledningen i det følgende låne ord av en av de klokeste damene jeg kjenner, Camilla Huggins Aase. CRPD etablerer et paradigmeskifte i hvordan vi ser på funksjonshindrede, fra å bli sett på som personer som trenger omsorg og er mottakere av pleie, til selvstendige rettighetshavere. Selv om intensjonene kanskje var gode ved å ønske å pleie og gi omsorg til en gruppe som falt litt utenfor, har dette ført til begrensninger i selvbestemmelse, muligheter, deltakelse og likestilling for funksjonshindrede. CRPD markerer et skifte og understreker viktigheten av å anerkjenne funksjonshindredes iboende menneskerettigheter, deres potensial, bidrag og verdighet. Videre peker CRPD på at mangelen eller feilen ikke ligger hos den enkelte, mens hos samfunnet, som ikke er tilrettelagt for en mangfoldig befolkning. Vi i SV har foreslått en inkorporering av CRPD flere ganger tidligere. Vi er nå snart ferdig med 2025, og det er en glede å kunne sikre denne loven flertall i dag. Mange av oss tar for gitt at vi kan bo der vi vil, med hvem vi vil, innenfor rammene av egen personlig økonomi og egne ønsker. Slik er det ikke for mange funksjonshindrede. De fleste av oss tar for gitt at vi kan dusje når vi selv ønsker det, og gå på toalettet når vi selv ønsker det. Slik er det ikke for mange mennesker med funksjonshindringer. Vi tar for gitt at vi kan gå på den restauranten vi vil, ta en spontan togtur eller besøke bestemor. Vi kan være på fest så lenge vi vil, og vi kan dra på de konsertene vi ønsker. Funksjonshindrede i Norge blir fortsatt diskriminert på alle samfunnsområder. Derfor er det en gledens dag at vi nå endelig får denne konvensjonen inn i norsk lov, der den hører hjemme, nemlig i menneskerettsloven. Vi som er funksjonsfriske, har et ansvar. Vi har et ansvar for å sørge for at denne selvbestemmelsen blir reell for alle. Ingen er fri før alle er fri, og jeg gleder meg til å vedta denne loven i dag.