OverStortinget

I dag diskuterer vi et forslag fra partiet Høyre om å øke mulighetene for at flere kan delta i arbeidslivet, fjerne regelen om at man kun har muligheten til å delta i varig tilrettelagt arbeid fram til man er 67 år, og flytte denne grensen og sammenligne den med andre grupper i arbeidslivet nå som vi har flyttet pensjonsalderen. Det er en intensjon som vi i SV støtter, at de samme reglene som gjelder for øvrige ansatte i arbeidslivet, også skal gjelde for mennesker som er avhengige av varig tilrettelagt arbeid. Tidligere denne uken stusset jeg over at det samme partiet – Høyre – som i Stortinget slåss for at man skal ha regler som er like for alle, også er det partiet som i Bergen foreslår at man får kommunale dagsentertilbud kun til man er 62 år. Der går byrådet inn for at mennesker over 62 år ikke skal få lov til å delta i et fellesskap, ikke skal få ha struktur i hverdagen sin og ikke skal få bruke alle sine muligheter i hverdagen. Det er en hederlig kamp Høyre slåss her i Stortinget, men jeg skulle ønske at det var mulig å se noen prinsipielle innganger til Høyres kamper. Vi i SV har levert inn et forslag hvor vi ønsker å gå et skritt lenger – ikke bare at folk skal få lov til å delta lenger i arbeidslivet, men at man også skal få de samme rettighetene ved sykefravær som andre grupper har. Det bør være en gledens dag når vi, samtidig som vi ikke har klart det Stortinget egentlig har vedtatt om opptrapping, har klart å komme et stykke på vei etter budsjettforhandlingene. Det er underlig at man ikke kan enes om å feire de framgangene man har, selv om ikke alle er enige om farten i hvordan opptrappingen av antall VTA-plasser går. Det hadde virkelig vært interessant å høre hvilke prinsipper Høyre egentlig går etter når man i de kommunene man styrer, foreslår nye regler for mennesker med funksjonsnedsettelser. Vi i SV har gjort en endring i vårt forslag, og det er det løse forslaget – som ser for seg budsjettet i 2027 – som det blir riktig å ta opp til votering senere i dag.