OverStortinget

I dag står vi ved et historisk veiskille. Dette er ikke bare et vedtak, det er et øyeblikk som har blitt kjempet fram, og som vil bli husket – et øyeblikk der vi sier til tusenvis av mennesker i Norge: Dere skal ikke lenger akseptere diskriminering. Norge skal ikke lenger akseptere diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser. Dette handler ikke om paragrafer og teknikaliteter. Det handler om liv, om mennesker som hver eneste dag møter barrierer i skolen, arbeidslivet, helsevesenet og det offentlige rom. Kampen for CRPD har vært enormt lang. Den har vært båret fram av mennesker som har kjent diskrimineringen på kroppen, foreldre som har kjempet for sine barns rett til utdanning og likeverdige liv og muligheter, og aktivister som har reist seg igjen og igjen, selv når dørene har blitt lukket. Organisasjoner har brukt utallige timer på å rope, skrive, marsjere og kjempe, alt for å bli hørt og sett. Denne kampen har kostet tårer, krefter og livsenergi, men den har båret håp. SV har stått sammen med denne bevegelsen. Vi har kjempet fordi vi vet at rettferdighet aldri kommer av seg selv. Vi har kjempet fordi vi nekter å akseptere at noen skal leve med mindre frihet, mindre verdighet og mindre rettssikkerhet enn andre. Sist uke var jeg på besøk hos Aust-Agder museum og arkiv i Arendal. De la fram prosjektet Fram i lyset. For første gang er funksjonshemmedes historie systematisk kartlagt i arkiv og museum i Agder. Det er mange skjebner som gjemmer seg i disse gamle papirene. Til tider var det enormt tøff lesning, og jeg skal innrømme at jeg gråt. Deler av rapporten var enormt tøffe å lese, for diskrimineringen og uretten som mange av disse personene har vært utsatt for gjennom historien, har vært stor og til tider grufull. Dette handler om menneskesyn, om hvordan samfunnet har sett på personer med funksjonsnedsettelser gjennom tidene, og hvorfor vi må endre kurs nå. Heldigvis har vi beveget oss inn i en tid med mer inkludering, mangfold og likeverd. Vi må også være ærlige og tydelige. Ikke alle partier har kjempet for og støttet denne kampen. Noen partier sier nei. De mener intensjonen kan ivaretas uten inkorporering. Men mitt spørsmål er: Hvordan kan vi si til mennesker som daglig opplever diskriminering, at intensjoner er nok? Intensjoner gir ikke rettigheter, intensjoner gir ikke beskyttelse. Intensjoner gir ikke verdighet. Derfor: Når CRPD nå inkorporeres i menneskerettsloven, betyr det at rettighetene blir bindende, at domstolene må ta dem på alvor, at staten må holdes ansvarlig. Det betyr at mennesker med funksjonsnedsettelser endelig kan få et verktøy som gir dem den rettslige beskyttelsen de har krav på. Dette er en seier, en seier for rettferdighet, en seier for likestilling, en seier for alle som har kjempet, ventet og håpet. I dag skriver vi historie, med stolthet, glede og dyp respekt for alle som har stått i denne kampen. Tusen takk til alle dere som har kjempet og kjempet, uten å gi opp. I dag skriver vi historie.