OverStortinget

43:56] (ordfører for saken): Jeg vil først takke komiteen for samarbeidet om saken og også som saksordfører peke på at ambisjonen med denne meldingen er å gi kunnskap om denne delen av norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, ved at det bl.a. gis innsyn i mottakerland og verdien av eksporten fra Norge og informasjon om avslag på søknader om lisens av forsvarsmateriell. Det er en ambisjon en samlet komité stiller seg bak. Vi merker oss også at man her redegjør for opprettelsen av DEKSA. Så til Rødts syn på saken. I Dagsavisen kan vi nå lese at Norge eksporterer om lag fire ganger mer våpen til Qatar enn til Ukraina. Ukraina trenger ammunisjon og luftvern, eksplosiver, for å stå imot de russiske angrepene, men veldig mye av våpenproduksjonen i hele Europa, og også i Vesten, går til alt annet enn Ukrainas forsvarskamp. Det er imidlertid Ukrainas forsvarskamp politikerne gjerne peker på når man diskuterer ny fabrikk for Chemring Nobel på Hurum eller tilskudd til forsvarsindustrien for å øke produksjonen. Da sies det at Forsvaret av Europa skjer i Ukraina, og at vi av den grunn har hastverk med å få ny fabrikk på Hurum eller å gi disse tilskuddene til de ulike våpenselskapene. Da er det paradoksalt at så mye av Europas eksport i stedet går til tre diktaturer på Den arabiske halvøy, nemlig Saudi-Arabia, Qatar og Emiratene. Meldingen viser at Ukraina mottar om lag 7 pst. av Norges eksport av forsvarsmateriell, også når eksport til allierte for videre donasjon til Ukraina er regnet med. Eksporten til USA har på sin side aldri vært høyere. De mottok i fjor 26,4 pst. av Norges eksport av forsvarsmateriell. USA på sin side stanset donasjoner til Ukraina og har ifølge konservative anslag gitt Israel våpenstøtte for over 192 mrd. kr i perioden oktober 2023 til september 2024, en periode med full russisk angrepskrig mot Ukraina. Rødt mener at Norge må ta grep for å sikre at vår forsvarsindustrielle kapasitet går til forsvar, som det er definert i folkeretten, ikke til å fasilitere folkerettsbrudd. Ifølge regjeringen – i svar på skriftlig spørsmål fra undertegnede – har Norge ingen praksis for å prioritere leveranserekkefølgen fra norsk forsvarsindustri. Her gjelder utelukkende såkalt kommersielle vilkår. Det fører til at våpen som kunne forsvart ukrainske sykehus, ukrainske boligblokker og ukrainske liv mot russiske bomber, i stedet havner hos noen despoter på Den arabiske halvøy. De sistnevnte har jo svært solid kjøpekraft, må vite. Det har vist seg mulig å regulere norsk forsvarsindustri i utlandet etter norsk eksportregelverk av hensyn til å beskytte norsk forsvarsteknologi og hvilke sluttbrukere som skal få tilgang til denne. Det har vi sett med Kongsberg Gruppens missilfabrikk i Virginia i USA. Dette er interessant, det er viktig, og det er bakgrunnen for et forslag Rødt har fremmet: «Stortinget ber regjeringen i sin eierskapsutøvelse i selskaper i forsvarsindustrien sikre at norskutviklet teknologi tolkes i videst mulig forstand i anvendelse av eksportregelverket og at bestillinger prioriteres etter folkerettslige hensyn.» Andre land, sånn som USA, har sikkerhetspolitiske vurderinger av leveransekøen. Norge har ingen. Skal vi etterleve folkeretten, ikke fôre diktaturer med våpen, bør vi gjøre det samme som USA på dette punktet – derav Rødts forslag. Jeg tar opp dette og resten av forslagene fra Rødt.