OverStortinget

Norge trenger en forsvarsindustri, og Rødt støtter naturligvis det. Det kan godt være at det også er behov for økt kapasitet når det gjelder Chemring Nobel og det de produserer, men kjernen her er spørsmålet om hastverk. Hastverket begrunnes med den sikkerhetssituasjonen Europa står i, og ikke minst pekes det på Ukraina og Ukrainas forsvarsbehov. Når dette anføres som et hovedargument for å rushe beslutningene gjennom, er det verdt å se litt på om dette faktisk holder mål eller ikke. Det vi vet når det gjelder norsk våpeneksport og rakettdrivstoffet og eksplosivene Chemring Nobel lager, er følgende: Chemring Nobel leverer RDX-motorer til missilet Hellfire, som bl.a. brukes i stor skala av Israel på Gaza. Den 10. februar besluttet USA å selge 3 000 nye Hellfire-missiler til Israel, og 300 av missilene ble levert kort tid før Israel startet angrepene på Iran fredag 13. juni. Vi har hørt fra direktøren i Chemring Nobel at han ikke kunne utelukke at norske komponenter har blitt brukt også i Gaza. Vi behandlet før i dag regjeringens stortingsmelding om våpeneksport. Ifølge denne mottok USA nesten halvparten av alle eksplosiver, bomber og missiler fra Norge i fjor. Ukraina fikk snaut 8 pst., inkludert videredonasjonen fra allierte. Norge sendte ingen energetiske materialer, dvs. RDX, eller heksogen, som lages av Chemring, til Ukraina i fjor, verken direkte eller til allierte som videredonerte. Mesteparten gikk i stedet til USA og Tyskland. Likevel peker altså regjeringen på Ukraina for å begrunne hastverket med å bygge fabrikk for Chemring Nobel på Hurum, som vil rasere masse natur og doble utslippene til en fjord som desperat trenger mindre utslipp enn den får per i dag. Vi i denne sal, og de utenfor også, vet at USA har sluttet helt å donere militært materiell til Ukraina, men det går veldig mye materiell til Israel. Vi vet at rakettdrivstoffet som Chemring Nobel produserer, i all hovedsak går til USA, som bl.a. sender det videre til Israel. Det har aldri vært solgt mer våpen til USA og levert mer våpen fra USA til Israel enn under folkemordet i Gaza. Derfor er det altså en tilsnikelse når statsråden i fullt alvor gjentar påstanden om Europas sikkerhetssituasjon og Ukrainas forsvarsbehov når han skal begrunne at man ikke tar seg tid til en seriøs vurdering av alternative lokaliseringer for fabrikken. Det ble blinket ut 14 forskjellige lokaliseringer for det nye anlegget, som FrP nevnte i forrige innlegg, bl.a. i Skien, Drammen, Modum og Lunner. Det ble ordførerne først klar over da NRK ringte. Dette er en Mikke Mus-prosess når det gjelder seriøsitet og det faktisk å finne mulige alternative lokaliseringer – på grå arealer, ferdig utbygde arealer, klare næringsarealer. Fjorten andre lokaliseringer – nei, vi kan ikke, vi rekker det ikke, Ukraina, sier de, Ukraina, som mottar en brøkdel av det som lages av Chemring Nobel. La oss få en litt mer seriøs og faktabasert debatt. En må legge vekk de vikarierende argumentene og ta inn over seg raseringen av Hurummarka og Oslofjorden. Vi trenger ikke å rushe dette; vi har tid til å gjøre det på en skikkelig måte – og ikke dytt Ukraina foran, det mener jeg er skamløst.